Jan Tore Gran presenterer i Tidsskriftet nr. 23/2003 et materiale om polymyalgia rheumatica og arteritis temporalis, fremkommet gjennom en spørreskjemaundersøkelse blant medlemmer av en nystartet pasientgruppe under Norsk Revmatiker Forbund (1). Han ønsker å dokumentere noen av temaene han har tatt opp tidligere (2), blant annet at det brukes feil startdose prednisolon og at det er mulig feildiagnostisering ved sykdommen.
I studien innrømmer forfatteren at det ikke ble gjort forsøk på å kvalitetssikre dataene. Likevel hevder han at «enkelte resultater var så entydige at noen konklusjoner kan trekkes». Ja, kan man det? Her blir pasienter spurt 5 – 10 år etter sykdomsdebut om de husker hvilken dose prednisolon de fikk fra begynnelsen. Fikk pasientene et åpent spørsmål om dette? Eller ble hukommelsen hjulpet med at de skulle krysse av på en skala fra 10 mg til 60 mg? De som arbeider med spørreskjemaer, vet at hvis det siste er tilfellet, vil det lett bli en overrapportering i de midlere områder (her omkring 30 mg). Uansett synes det underlig at man har slik tro på pasienters hukommelse.
I materialet var det en overrepresentasjon av kvinner (88 %) og yngre mennesker i forhold til andre materialer. Dette mener forfatteren tyder på overdiagnostisering. Man kan selvfølgelig gjette på at det kan skjule seg en del fibromyalgidiagnoser, men det kan ikke bli annet enn gjetning. Det kan like gjerne bety at det særlig er yngre kvinner som velger det sosiale fellesskap det er å være med i en slik forening.
Dokumentasjon og synspunkter på omfanget av feildiagnostisering og størrelse på prednisolondose har jeg gitt tidligere (3). Vi er vant til at Gran krever solid grunnlag for synspunkter (4). Denne gangen synes jeg den kritiske sansen har sviktet noe.
