Det bør være elementært i vitenskapelig etikk at påstander og konklusjoner bygger på vitenskapelig dokumenterte fakta – eller at man har gjort maksimalt for å fylle dette kravet.
I den aktuelle debatten om restriksjoner mot røyking er mediene fulle av retoriske utsagn som kritikkløst slynges ut. Jeg har forgjeves etterlyst dokumentasjon for påstandene. I en artikkel i Tidsskriftet nr. 19/2003 (1) etterlyste jeg slik dokumentasjon. Den har ikke kommet. Noen har hevdet at restriksjonene mot røyking fører til psykiske skader (2, 3) og har påstått at røykeforbudet fører til mer drikk, fyll og husbråk (2)! En kjent røykeavvenningspsykolog har ment at det var «medisinsk uforsvarlig» å forby røyking på jobben. Nå lurer jeg på hvilke sykdommer eller kliniske tilstander som kan tenkes utløst av et slikt forbud? En kirurg jeg en gang kjente, avbrøt ryggoperasjoner for å gå utenfor operasjonsstuen for å røyke. Er dette akseptabelt?
Den tidligere LO-sekretæren Børre Pettersen var angivelig helt avhengig av å ta mange sigaretter på sitt kontor. Men han sa det slik: «Den gang jeg jobbet i sprengstoffindustrien, hadde jeg ingen problemer med å la være å røyke på jobben.»
I 1990 var Per Schioldborg en av pionerene for gjennomføringen av et røykfritt universitet i Oslo. Han mente den gang at restriksjoner på arbeidsplassen var et gode som ville føre til at man sluttet å røyke (4).
Mitt poeng er: Slutt med å slynge ut udokumenterbare påstander.
