Barneoppdragelse – samisk og norsk

Barneoppdragelse og atferdsproblemer hos barn kan være forskjellig i forskjellige kulturer. Samme oppdragelsesmetoder kan dessuten ha forskjellig virkning på barns atferd avhengig av den kulturelle konteksten. Lite var kjent om hvordan den samiske barneoppdragelsen fungerer i dag og om omfang og type atferdsproblemer hos yngre samiske barn. Studien tok utgangspunkt i normalbefolkningen i det samiske forvaltningsområdet i Finnmark, og hovedmålet var å sammenlikne de to største etniske gruppene, den samiske og den norske, når det gjaldt oppdragelse og atferdsproblemer hos barna.

Foreldre til fireåringer født i tidsrommet 1991 – 94 ble kontaktet på helsestasjonene ved fireårskontrollen, og deretter intervjuet om sine holdninger og praksis i oppdragelsen. I tillegg fylte hver av foreldrene ut et spørreskjema om barnets atferd. 321 foreldre til 191 barn deltok. Fem samiske foreldre ble i tillegg dybdeintervjuet.

Resultatene viste at dagens samiske barneoppdragelse skiller seg på vesentlige punkter fra den norske, og at mange trekk fra den tradisjonelle samiske oppdragelsesmåten fortsatt er til stede til tross for lang tids assimileringspolitikk. Især fant man forskjeller mellom de etniske gruppene når det gjaldt grad av frihet i oppdragelsen og måtene man disiplinerte barna på. Samiske barn ble gitt større grad av autonomi og hadde færre regler å forholde seg til enn norske barn. Selvregulering når det gjaldt mat og søvn var mer vanlig. Å sove sammen med barnet var også en vanlig praksis, i motsetning til i de norske familiene. Metodene som ble brukt for å kontrollere barnets atferd var røffere og samtidig mer indirekte i samiske familier, med vekt på å lære barnet selvkontroll og å tåle motstand. Dybdeintervjuene av de samiske foreldrene viste at selvstendighet hos barnet var det viktigste oppdragelsesmålet.

Det var ingen forskjeller mellom de ulike etniske gruppene når det gjaldt type og grad av atferdsproblemer hos barna. I alle grupper var problemnivået lavt. De oppdragelsesfaktorene som hang sterkest sammen med atferdsproblemer, var liten grad av nærhet og varme hos foreldrene og hyppig bruk av fysiske straffemetoder. Det viste seg imidlertid at røffe kontrollmetoder slo forskjellig ut hos samiske og norske barn. Samiske gutter syntes å tåle røffere metoder bedre. Hos de norske guttene fant man at slike metoder i større grad førte til atferdsproblemer. Funnet kan ha sammenheng med ulik utbredelse og aksept for forskjellige oppdragelsesmetoder i de to kulturene.

Avhandlingen synliggjør behovet for å ta mer hensyn til kulturelle verdier og normer i møte med samiske barn og familier både innen barnepsykiatrien, i barnevernet og i helsestasjonsarbeid.