Prognostiske faktorer ved brystkreft

I studiens første del inngår 613 kvinner med brystkreft uten spredning til aksillære lymfeknuter, behandlet ved Radiumhospitalet 1964 – 72 og 1977 – 82. Tumorvevet ble immunhistokjemisk undersøkt på p53, c-erbB-2, østrogen- og progesteronreseptor. Kun tumorstørrelse og patologens vurdering av tumors differensieringsgrad (histologisk gradering) var prognostisk signifikant. 30-årsoverlevelse var 87 % hos pasienter med høyt differensierte svulster (histologisk grad I) og 68 % hos pasienter med middels høyt og lite differensierte svulster (histologisk grad II – III). Proteiner som regulerer cellesyklus ble undersøkt hos 77 av pasientene. Tilstedeværelse av p27 og syklin D1 i tumor var positivt assosiert med hormonreseptorpositivitet, men markørene hadde ingen selvstendig betydning for prognosen.

Opptil 30 % av kvinner med brystkreft uten spredning får tilbakefall og oversette metastaser i lymfeknutene kan være en årsak. Lymfeknuter negative ved rutineundersøkelse fra 385 av pasientene ble undersøkt immunhistokjemisk. Metastaser ble funnet hos 12 %. Metastaser over 2 mm hadde en signifikant uheldig betydning for overlevelsen. Hos kvinner under 50 år, var metastaser ned til 0,2 mm av prognostisk betydning.

Andre del av avhandlingen omhandler en populasjonsbasert studie fra 1968 – 92 med 102 kvinner som fikk brystkreft i ammeperioden (1 – 12 måneder etter fødsel), 20 kvinner med brystkreft i svangerskapstiden og 51 kvinner som fikk barn mer enn ni måneder etter en brystkreftdiagnose. I alle tre grupper var det høy forekomst av svulster med histologisk grad II-III og lav forekomst av hormonreseptorer, karakteristisk for aggressive svulster. Likevel var tiårsoverlevelsen god for gruppen kvinner med barn mer enn ni måneder etter en brystkreftdiagnose, med tiårsoverlevelse på 76 %. Gravide og ammende hadde nær identiske tumorparametere, med en svært lav tiårsoverlevelse, 50 % uten spredning og 34 % ved spredning til lymfeknutene i aksillen. 44 % av svulstene var kraftig positive for c-erbB-2. Ved graviditetsrelaterte svulster var tumorstørrelse, spredning til lymfeknuter, histologisk grad, c-erbB-2 og hormonreseptorer prognostiske markører. Mutasjoner i BRCA1-genet kan ses hos opptil 10 % av kvinner med brystkreft diagnostisert i ung alder. BRCA1-genet koder for et kjerneprotein som kan påvises immunhistokjemisk. 33 % av svulstene hos dem i gruppen gravide og ammende viste tap av BRCA1-proteinet og hos 17 % forelå også tap i det normale kjertelepitelet, som vanligvis uttrykker proteinet. Dette kan være uttrykk for en nedarvet mutasjon.

Tumorstørrelse og histologisk grad er de beste prognostiske markører ved lymfeknutenegativ brystkreft. Ved brystkreft under graviditet og amming bør c-erbB-2-ekspresjon undersøkes, da det kan være av betydning for behandling.