Urinlekkasje hos kvinner

Urininkontinens er en vanlig lidelse blant voksne, og særlig blant eldre kvinner. For mange er lekkasjeproblemene til hinder for sosiale og fysiske aktiviteter og forringer livskvaliteteten. Tidligere forskning tyder på at mange av kvinnene som har urininkontinens, kunne vært helbredet eller fått vesentlig bedring av symptomene med adekvat utredning og behandling. Samtidig vet vi at bare et mindretall av kvinner med urininkontinens er kjent av helsevesenet. Bedre kjennskap til forekomsten av og mulige årsaker til urininkontinens vil kunne gi de kvinnene som har slike plager, et bedre helsetilbud.

Formålet med studien var å kartlegge forekomsten av urininkontinens blant voksne kvinner i befolkningen og i hvilken grad inkontinente kvinner søker lege for lekkasjesymptomene sine, samt undersøke om det er sammenheng mellom inkontinens og enkelte livsstilsfaktorer og om det er en familiær gjentakelsesrisiko for inkontinens.

Avhandlingen er en del av den norske EPINCONT-studien (Epidemiology of incontinence in Nord-Trøndelag) som henter sine data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag 1995 – 97. 27 936 kvinner svarte på spørsmål om inkontinens. Type (urge-, stress- eller blandingsinkontinens) og alvorlighetsgrad av lekkasje ble kartlagt basert på validerte spørsmålssett. Dessuten ble kvinnene bedt om å angi hvor plagsomme lekkasjesymptomene var og om de hadde søkt lege pga. urinlekkasjen.

Forekomsten av urininkontinens var 25 % blant kvinner 20 år eller eldre, og den steg med alderen. 50 % av de inkontinente kvinnene hadde stresslekkasje, 11 % hadde urge- og 36 % hadde blandingslekkasje. Stresslekkasje var den vanligste typen blant de yngste kvinnene, mens de eldste hadde overvekt av blandingslekkasje. De eldste kvinnene hadde mest alvorlige lekkasjeplager. 7 % av kvinnene hadde såkalt signifikant urinlekkasje, dvs. moderat eller alvorlig lekkasje som de oppfattet som plagsom.

26 % av de inkontinente kvinnene hadde søkt lege for sine symptomer. Økende alder, alvorlighet og varighet av symptomene samt opplevelse av symptomene som plagsomme, var faktorer som var assosiert med det å søke lege. Bare halvparten av kvinnene med signifikant inkontinens hadde vært hos lege.

Nåværende eller tidligere storrøyking (mer enn 20 sigaretter daglig) og tedrikking var assosiert med økt forekomst av urinlekkasje. Høy kroppsmasseindeks var sterkt relatert til alle typer urinlekkasje. De som drev mye lavintensitets fysisk aktivitet hadde mindre lekkasje enn andre. Kaffe- og alkoholinntak hadde ingen sammenheng med urinlekkasje.

Ved hjelp av data fra Statistisk sentralbyrå kunne familierelasjonene i populasjonen kartlegges. Det var økt risiko for urinlekkasje hos de kvinnene som hadde mødre eller eldre søstre med urinlekkasje.