Pasienter med hoftebrudd har stor risiko for senere brudd. Data fra USA tyder på at det gjøres for lite for å forebygge disse.
Hos pasienter med gjennomgått hoftebrudd er risikoen stor for et nytt brudd i andre knokler. Det bekrefter en kontrollert studie av nesten 600 pasienter innlagt med hoftebrudd i Baltimore, USA (1). Deltakerne ble fulgt i inntil ti år. Forekomsten av nye, ikke-vertebrale brudd ble sammenliknet med forekomsten hos mer enn 10 000 kontrollpersoner. Risikoen for et nytt brudd utenom hoften var mer enn doblet hos pasientene som hadde gjennomgått et hoftebrudd, og forble økt også etter at man hadde justert for andre, kjente risikofaktorer.
Samtidig viser en annen studie at den sekundærforebyggende behandlingen av denne pasientgruppen er bedret i løpet av årene 1995 – 2000 (2). Flere pasienter får forskrevet kalk- og D-vitamintilskudd eller mer potente antiresorptive medikamenter. Tallene var likevel fremdeles lave (15 %), og ingen pasienter gjennomgikk beintetthetsmåling mens de var innlagt ved sykehuset. I den siste undersøkelsen var det heller ikke større sjanse for at en pasient med hoftebrudd fikk behandling for osteoporose enn at en pasient innlagt med lungebetennelse fikk det.
– Det finnes ikke tilsvarende data fra Norge, men det er ikke usannsynlig at vi ville finne liknende forhold som i USA. Imidlertid er det ikke alle med hoftebrudd som har osteoporose, sier Jan Falch ved Endokrinologisk avdeling, Aker universitetssykehus.
– I løpet av de siste årene har man ved enkelte sykehus startet en systematisk vurdering av bruddpasienter med tanke på osteoporose. Dette representerer en svært positiv utvikling innen brudd- og osteoporoseomsorgen i Norge, sier Falch.
