Problemområder i norsk medisinsk forskning er for svak ledelse og koordinering, for små budsjetter og et utilstrekkelig internasjonalt samarbeid.
Det er noe av konklusjonen i en evaluering av klinisk, epidemiologisk, samfunnsmedisinsk og psykologisk forskning i Norge, lagt frem 28. januar. Evalueringen i regi av Norges forskningsråd, er gjennomført av tre internasjonale ekspertpaneler. Dette er den største og mest omfattende evalueringen Forskningsrådet har foretatt i sin 11-årige historie. Rundt 1 000 forskere fra 82 enheter har inngått i vurderingene, som har hatt en kostnadsramme på 3,9 millioner kroner.
De tre panelene sier de har sett mange eksempler på glimrende arbeid på de ulike feltene, med effektivt lederskap, strategisk planlegging, bredt samarbeid og dyktige fagfolk som utgjør forskningsgrupper med høy faglig ekspertise. Men i mange andre tilfeller er ikke dette tilfelle. Ekspertene peker på at det finnes en rekke strukturelle problemer som må forbedres for at norsk medisinsk forskning kan utnytte sitt potensial til fulle. De mener noen av problemene er mer tydelige i Norge enn i andre land. Blant problemområdene påpekes
for små forskningsbudsjetter til klinisk og helserelatert forskning
mangelfull infrastruktur med begrenset tilgang til ekspertstøtte og/eller utstyr
mangelfull koordinering av flerfagligforskning
utilstrekkelig internasjonalt samarbeid
for mange små forskningsenheter
for svak forskningsledelse
for svak internasjonal publisering
Panelet som har tatt for seg klinisk forskning mener mellom 3 % og 5 % av helseforetakenes budsjetter må settes av til klinisk forskning for å bringe universitetssykehusene opp på skandinavisk nivå. Antallet postdoc-stillinger bør økes, og ha krav om opphold i utlandet. Det bør også opprettes en rådgivende komité bestående av internasjonalt fremragende forskere.
Panelet for samfunnsmedisinsk og helsefaglig forskning anbefaler blant annet at finansieringen av forskning om helsefremme og folkehelse øker betydelig. Innsatsen for å øke internasjonalt samarbeid bør videreføres.
Innen psykologisk og psykiatrisk forskning mener evalueringspanelet at yngre forskere bør ansettes i sentrale stillinger. Kravet om dobbeltkompetanse bør fjernes og forskernes lønninger bør heves.
– Mange av ekspertforslagene er i tråd med Forskningsrådets prioriteringer. Vi håper nå på et tett samarbeid med fagmiljøene for å kunne styrke den medisinske og helsefaglige forskningen ytterligere, sier spesialrådgiver Gro Helgesen i Divisjon for vitenskap i Norges forskningsråd.
Les hele saken: www.tidsskriftet.no/pls/lts/pa_lt.visnyhet?vp_id=3908
