Arne Fossum, tidligere overlege ved Universitetets psykiatriske klinikk, døde 22.11. 2003 i en alder av nær 80 år.
Etter medisinsk embetseksamen i 1953, generell sykehustjeneste og vel ett års privatpraksis, utdannet han seg i psykiatri og ble godkjent spesialist i 1961. Han gjorde sykehustjeneste i faget ved Lovisenberg sykehus, Universitetets psykiatriske poliklinikk, Vinderen, Det norske radiumhospital, Ullevål sykehus og Modum Bads Nervesanatorium. Han var i 1969–72 overlege ved sistnevnte sykehus, og var fra 1974–89 overlege ved Universitetets psykiatriske klinikk til han ble rammet av en trafikkulykke som invalidiserte ham.
Arne Fossum var aktivt engasjert i forskning. Sammen med medarbeidere utgav han resultatene av en større etterundersøkelse av pasienter med affektive psykoser, og en rekke artikler om behandling og behandlingsresultater ved alvorlige sinnslidelser. Han fikk i 1968 professor Schjelderups gullmedalje.
Han var i en årrekke knyttet til Universitetet i Oslo som lærer i psykiatri, i forbindelse med sine kliniske stillinger. Han hadde i 1969 et studieopphold i Boston og New York. I årene 1971–75 var han formann i Norsk psykiatrisk forening, og i 1972–75 medlem av landsstyret for Den norske lægeforening.
Som student ble han i 1943 fengslet for motstandsarbeid, og satt til krigens slutt i konsentrasjonsleir i Sachsenhausen. Han er innehaver av Deltagermedaljen. Det var naturlig at han ble en av initiativtakerne til opprettelse av Psykososialt senter for flyktninger.
Med Arne Fossum er en fremtredende representant for norsk psykiatri gått bort. Han var en allsidig orientert psykiater, psykodynamisk orientert, men med fast forankring også i det biologiske og sosiale grunnlag. Han lot seg ikke lede av tidens vekslende moter. I utpreget grad var han en samarbeidets mann, som skapte godt og tillitsfullt forhold i fagmiljøet og fikk stimulert medarbeiderne til å gjøre sitt beste. Han var meget avholdt av pasientene, studentene og medarbeiderne. Hans vennlige, trygge og lune væremåte kombinert med hans kunnskapsrikdom gjorde ham til en høyt avholdt sjef, kollega og venn. Det var stor synd at han grunnet ulykken ikke fikk oppleve sin pensjonisttid som det otium han hadde fortjent.
Arne Fossum har betydd mye for utviklingen av norsk psykiatri i hans samtid. Som venner og kolleger vil vi takke ham for hans store faglige og menneskelige innsats og trofaste vennskap. Våre tanker går også til hans tre barn, som alle er blitt leger, og som bidrog til at hans siste leveår kunne bli lettere.
Et godt menneske, en god lege og en kjær venn er gått bort.
Nils Retterstøl, Otto W. Steenfeldt-Foss,Arne Sund
