Vår respekterte kollega og gode venn Stein Lund-Tønnesen forlot oss 8.11. 2003, 49 år gammel. Selv om dødsbudskapet ikke kom overraskende, er sorgen likevel knugende tung. Tankene våre går nå til dem som er igjen; hans kone Tone og sønnene Magnus og Erik.
Stein ble født 5.12. 1953 i Stockholm. Han fikk sin videregående skolegang i Kristiansand med artium i 1972 og medisinsk embetseksamen i 1981, Universitetet i Oslo. Sin kliniske praksis fikk han blant annet ved Halden sykehus, Ullevål universitetssykehus og Sentralsykehuset i Akershus, før han i 1990 kom til infeksjonsseksjonen ved Haukeland Universitetssykehus, som ble hans siste arbeidssted. Han ble spesialist i indremedisin i 1992 og spesialist i infeksjonssykdommer i 1994. Han var leder i Norsk forening for infeksjonsmedisin.
Fra 1996 var Stein Lund-Tønnesen overlege hos oss ved Haukeland. Det var i denne tiden vi lærte ham å kjenne. Vi var privilegerte som fikk en kollega med slike forunderlige egenskaper. Steins kliniske teft var formidabel og listen over diagnostiske triumfer er lang. Likevel var det hans fullstendig kompromissløse kamp for hver enkelt pasients rettigheter vi beundret ham mest for. De kolleger som forsømte dette, tok han rettmessig i skole og ble slik en viktig rollemodell i miljøet. Steins humanistiske legning kom tydeligst til uttrykk gjennom hans legegjerning for de mest ressursfattige. Hans evne til å holde seg oppdatert på sentrale områder i faget var imponerende. Han hoverte aldri med sine kunnskaper, men delte gjerne med andre når han ble bedt om det.
Denne gjennomførte faglige profilen presterte Stein å kombinere med en slentrende, meget humørfylt og kameratslig atferd. Han var også et menneske man gjerne åpnet seg for, og han gav på den måten en kontakt av spesiell kvalitet. Dette var nok grunnen til at mange av hans kolleger også ble hans nære venner.
Ved siden av en aldri sviktende interesse for sitt fag, var familien det viktigste i Steins liv. Han snakket ofte og gjerne om familien, sine gutter og sin kone, og tilbrakte mye tid med sine kjære på sitt landsted ved Farsund. For å holde fast ved dette gav han til og med opp sin andre lidenskap – seilingen. På dette området var han ikke uten kompromisser! Det var også hjem han ville mens han slåss mot sin skjebne, og det ble gjort mulig ved utrettelig og kyndig hjelp fra Tone.
Stein etterlater seg et stort tomrom i vårt lille miljø som det skal bli vanskelig å fylle. Når vi nå sier farvel til ham, er det i dyp respekt og stor takknemlighet for det han var for andre og for oss.
Kolleger ved medisinsk avdeling, Haukeland Universitetssykehus
Nina Langeland, Aksel Schreiner, Steinar Skrede
