Legeforeningen mener personvernet blir svekket dersom utkast til lov om personell i Forsvaret går igjennom.
Legeforeningen er avvisende til at helseregistrering av militært personell skal lovfestes til Forsvarets eget register. Illustrasjonsfoto
Legeforeningen viser til at øvrige lovendringer de senere år har tatt opp i seg kravet om tilstrekkelig personvern, og avviser forslaget om en lovfesting av eksisterende konsesjon fra Datatilsynet til Forsvarets helseregister. Det fremgår av høringssvaret som er sendt til Forsvarsdepartementet, og der foreningen støtter seg på interne høringsuttalelser som i det vesentlige stiller seg kritiske til forslagene fra departementet.
Legeforeningen finner særlig grunn til å kommentere Forsvarets argumentasjon. Denne baserer seg på at helseregisteret er nødvendig av hensyn til «viktige samfunnsinteresser», og at man skal drive, fremme og gi grunnlag for videre forskning. Videre er begrunnelsen «å kunne gi innspill og støtte til forebyggende tiltak for å sikre at personellets helse ivaretas under tjenesten».
– Alle, så vel private som offentlige virksomheter, kan benytte en slik argumentasjon for å få opprettet et tilsvarende register, påpeker foreningen.
Svekker tillitsforholdet
Etter Legeforeningens vurdering vil det være et absolutt krav om eksplisitt skriftlig samtykke fra enhver person som foreslås lagt inn i et slikt register: – Utgangspunktet er at den enkelte råder over opplysninger om seg selv, og det skal mye til for å gjøre noe unntak, skriver foreningen i høringssvaret.
Når det gjelder krav om lovbestemte unntak av taushetsplikten, understreker Legeforeningen at enhver skal kunne få helsehjelp uten risiko for at informasjonen spres til uvedkommende.
Forsvarsdepartementet har selv oppgitt at «svært mange» i dag unnlater å følge anmodning om frivillig deltakelse i helseregistrering. Dette tar Legeforeningen til inntekt for at militært personell ikke ønsker å få registrert legems- og sykdomsforhold, eller andre personlige opplysninger. Av den grunn avviser Legeforeningen også denne delen av lovforslaget, slik det foreligger i høringsnotatet.
Videre mener foreningen man skal være svært restriktiv ved opprettelse av ny lovhjemmel for meldeplikt. Begrunnelsen er at dette er en uthulning av taushetspliktsreglene. Legeforeningen støtter heller ikke forslaget om at Forsvaret skal få helseopplysninger ved hjelp av opplysninger av eget tiltak, dvs. meldeplikt. Foreningen går derfor imot forskriftshjemmelen, som blir definert som svært vid.
Ingen beordring
Legeforeningen har også anførsler i spørsmålet om hvem som kan beordres til å delta i internasjonale operasjoner. Foreningens bekymring gjelder særlig militært tilsatte leger med redusert fast bundet arbeidstid i Forsvaret, og som ved siden av har stillinger i allmennpraksis, ved sykehus eller i øvrige helseinstitusjoner.
Selv om lovutkastet ikke omfatter militært helsepersonell, ønsker Legeforeningen å presisere at Forsvaret ikke fritt kan disponere denne offiserskategori.
– Eventuell beordring vil føre til en sterkt urimelig inngripen i disse legenes rettigheter. Det vil også få konsekvenser for sivil helsetjeneste, samt den statlige og kommunale virksomhet som ikke har avtaler eller beredskap for disponering av personell, tilsvarende hva Forsvaret har. Dersom et slikt forslag får gjennomslag og militært tilsatte leger også skal kunne beordres, må beordringsplikten kun gjelde med virkning fra loven trer i kraft, og for de leger som er ansatt etter dette tidspunkt, konkluderer Legeforeningen.
Les hele høringsuttalelsen: www.legeforeningen.no/index.gan?id=38793&subid=0
