Rike land kan lære av fattige land
En god helseintervensjon er en aktivitet som kan vedlikeholdes over år, ha en høy kostnad-nytte-effekt, være rettet mot et viktig folkehelseproblem og på sikt bedre folkehelsen. Til tross for svært begrensede ressurser har noen fattige land maktet å gi befolkningen gode helsetilbud. Kan rike land lære av måter helsetjenesten gjennomføres på i fattige land?
En enkel sukker-, salt- og vannoppløsning til behandling av akutt diaré, utviklet i Bangladesh, er av The Lancet karakterisert som et av det 20. århundrets viktigste medisinske oppdagelser (1). Andre gode eksempler på gode helseintervensjoner i fattige land er:
Utryddelsen av poliomyelitt på den vestlige halvkule
95 % reduksjon av mødredødelighet over en 40-årsperiode på Sri Lanka
Bruk av ny kirurgisk teknikk ved kataraktoperasjon i India
Disse og flere andre eksempler (2) viser at enkle løsninger, kombinert med god ledelse og aktiv deltakelse av brukergruppene, er en forutsetning for gode folkehelseprogrammer.
U-hjelp oppfattes av mange å være overføring av kunnskap og teknologi fra de rike til de fattige land. Slik er det ofte ikke.
