Ny forskning viser at LHRH-agonister kan oppregulere androgenreseptoren i noen prostatakreftceller. Antiandrogener, som vanligvis har antagonistisk effekt på androgenreseptoren, vil da virke agonistisk og fremme tumorvekst.
Ved metastatisk eller lokal avansert prostatakreft er primærbehandlingen endokrin terapi i form av kirurgisk eller medikamentell kastrasjon. Bortfall av sirkulerende androgener hemmer tumorveksten hos 80 % av pasientene, og knokkelsmerter og andre symptomer lindres. Behandlingen er ikke kurativ, men har god palliativ effekt i en periode. Ved tilbakefall suppleres ofte behandlingen med et antiandrogen.
I en studie fra Los Angeles ble uttrykk av androgenreseptor studert med microarrayteknikk (1). Vev fra pasienter med prostatakreft ble undersøkt før og etter behandling med LHRH-agonist (LHRH er frigjøringshormonet for det luteiniserende hormonet). Ekspresjonsmønstrene viste 2 – 5 ganger så stor ekspresjon av androgenreseptoren i vev fra hormonrefraktær prostatakreft. Antiandrogener, som i utgangspunktet virker antagonistisk på androgenreseptoren, hadde agonistiske egenskaper og dermed tumorfremmende effekt på vevet i denne gruppen.
– Studien belyser noe vi allerede forholder oss til. Prostatakreft har en tendens til optimalt å tilpasse seg den hormonelle situasjonen som foreligger, og en endring av det hormonelle miljøet setter kreften tilbake, sier seksjonsoverlege Lars Magne Eri ved Oslo Urologiske Universitetsklinikk.
– Størst effekt er det selvsagt av den primære hormonbehandlingen, der det i dag er vanlig å benytte en LHRH-agonist eller et antiandrogen. Senere kan vi imidlertid få ny klinisk respons av forskjellige typer hormonmanipulering, som å kombinere et antiandrogen og en LHRH-agonist og senere seponere antiandrogenet. Vi kan også få ny behandlingsrespons ved å gjøre det samme med et annet antiandrogen. Prednison, estramustinfosfat, medroksyprogesteronacetat eller andre hormonpreparater kan også brukes for denne pasientgruppen, sier Eri.
