Medisinske ord betyr ofte noe helt annet for pasienter enn for leger.
I en dansk studie deltok 15 voksne personer i et semistrukturert kvalitativt intervju. Deltakerne ble bedt om å redegjøre for vanlige medisinske ord som «virus», «penicillin», «infeksjon» og «slagtilfelle» (1).
Det viste seg at ordene ofte betydde noe helt annet for pasientene enn for legene. Dessuten fantes mange forskjellige forståelser av ordene. Likevel mente respondentene at de kjente ordenes betydning.
– Vi mennesker danner begreper fra et konglomerat av ulike kilder. Kildene for medisinske begreper vil for de fleste av oss ikke være medisinsk-faglige, og begrepene vi danner, er i prinsippet alltid av privat karakter. Denne danske artikkelen viser at dette også gjelder vanlige medisinske begreper. Leger må altså innse at pasienten, uansett bakgrunn, forstår noe annet med termene vi bruker enn det vi forstår eller det vi som regel antar, sier førsteamanuensis Anders Bærheim ved Seksjon for allmennmedisin, Universitetet i Bergen.
– De fleste pasienter vil også være rimelig sikre på sine egne fortolkninger. Legen hører ikke alltid hva pasienten sier, og pasienten forstår ikke alltid hva legen sier. Studien viser at pasienten ofte forstår mindre enn det hun selv og legen hennes tror. Det blir dermed nødvendig for legen å beherske kommunikasjonsteknikker som kan synliggjøre og bearbeide ulik begrepsoppfatning for å sikre at nødvendig budskap formidles.
Studien aktualiserer hvilken kommunikasjonsundervisning som gis i grunn-, videre- og etterutdanningen. De kommunikasjonsteknikkene som trengs, læres ikke spontant gjennom klinisk arbeid, men må og kan trenes spesifikt (2), sier Bærheim.
