Rikstrygdeverket har mistanke om at det ble begått trygdebedrageri for minst 44 millioner kroner i 2003. De mener leger er med på jukset.
323 personer ble anmeldt for trygdebedrageri i 2003. Noe som betyr at antall anmeldte gikk opp med 20 % fra året før. I tillegg til mistanke om bedrageri, er det stoppet 80 uførepensjoner til en samlet verdi av ca. 110 millioner kroner. Disse er stoppet som følge av en omfattende etterkontroll av uførepensjoner i Oslo-området de siste to årene. Personer får uførepensjon ved å simulere sykdom, eller eventuelt samarbeide med lege for å oppnå pensjon på uriktig grunnlag, ifølge Rikstrygdeverket.
– Trygdebedrageri er en kriminell handling mot fellesskapets midler og mot de mest grunnleggende velferdsordninger vi har i vårt samfunn. Derfor anmelder vi de personene som vi mener bevisst begår slike handlinger, sier trygdedirektør Arild Sundberg.
Det finnes flere former for trygdemisbruk. Enkelte arbeidsgivere benytter bevisst sykmeldte og uførepensjonerte i svart arbeid, det finnes behandlere og tjenesteytere som sørger for å få mer refusjon enn de har rett på, og det finnes leger som skriver ut sykmeldinger og legeerklæringer på fiktivt grunnlag.
Ifølge seksjonssjef i Rikstrygdeverket, Magne Fladby, er for øyeblikket rundt ti leger under politietterforskning for bedrageri mot trygden. Forholdene skal ha skjedd mellom 2001 og 2003. Fladby mener dette er overraskende mange. – Legene er en av våre premissleverandører som vi er avhengige av å ha tillit til. Når de bryter denne tilliten, ser vi svært alvorlig på det, sier Fladby til Tidsskriftet. Han er redd tallet vil øke i årene fremover, både fordi det allerede arbeides med flere saker hvor leger er involvert, og fordi Rikstrygdeverket har bedret kontrollen.
Leder i Alment praktiserende lægers forening (Aplf), Kjell Maartmann-Moe, sier det er uakseptabelt dersom leger bevisst har bidratt til trygdebedrageri. – At Rikstrygdeverket har funnet å måtte la ti av 17 000 leger politietterforskes for trygdebedrageri i perioden 2001 til 2003 er beklagelig. Det er helt avgjørende for forsvarlig saksbehandling at legen verken over- eller underdriver pasientens problemer, slik at samfunnet fortsatt kan ha stor tillit til våre legeerklæringer, sier Maartmann-Moe. Han mener det likevel er vanskelig å forholde seg til hvor stort omfanget av dette er, inntil det eventuelt foreligger rettskraftige dommer mot leger.
Les hele saken: www.tidsskriftet.no/pls/lts/pa_lt.visnyhet?vp_id=4076
