Vår kjære venn og kollega Helge Bell døde brått og uventet 25.1. 2004, bare 57 år gammel.
Det var noe solid pålitelig og omsorgsfullt, med en snev av vestlandstrausthet, over Helge. Det lune smilet og latteren var aldri langt unna. Helge vokste opp i Sunnfjord i en tid da bedehuset var viktigste møteplassen i bygda, og opplevelser og inntrykk derfra medvirket nok til at han fikk et raust og romslig syn på sine medmennesker og en nøktern innstilling til det urbane liv. Fra hjemmet i Gaular brakte han med seg en bunke førsteutgaver av bøkene til Jakob Sande, som var fra nabobygda. Helge hadde imidlertid intet nostalgisk forhold til Sunnfjord og Vestlandet. Han satt ikke østpå og lengtet vesterut.
Familielivet var det viktigste for Helge, og kjærligheten til Gertrud, Katinka, Agnete, Ole-Jacob og Julie viste han både i gjerninger og ord. Han hadde Bærumsmarka som nær nabo, og sykehus i Oslo hvor han kunne bruke sine evner og kunnskaper. Og her var det antikvariater og loppemarkeder hvor han kunne lete etter klenodier.
Yrkesmessig fikk han som professor og overlege ved Aker universitetssykehus utnytte sine egenskaper. Han fikk være god doktor for takknemlige pasienter og en avholdt underviser for studentene. To dager før han døde sa han at studentundervisningen var desserten i arbeidet.
Han bestemte seg tidlig for at leversykdommer skulle bli fagområdet han først og fremst ville satse på. Han delte gjerne sine kunnskaper med andre gjennom tallrike foredrag på kurs og møter. Som veileder for doktorgradsstudenter var han en inspirator full av ideer, entusiasme og hjelpsomhet.
Alkoholisk leversykdom var tema for hans prisbelønte doktorgradsarbeid. Hemokromatose var et annet spesialfelt. Det siste tiåret var en betydelig del av hans forskningsaktivitet knyttet til utprøvning av medikamenter mot hepatitt C. I dette arbeidet avslørte han sine beste egenskaper, idet han fikk leger fra ulike spesialiteter ved de fleste sykehus i Norge til å samarbeide. Resultatet ble mange publikasjoner i internasjonale medisinske tidsskrifter. På den europeiske leverkongressen i april skal det siste arbeidet presenteres, et arbeid som vi regner med vil vekke internasjonal interesse.
Helge vil leve videre blant oss i kraft av hva han skapte og sitt gode ettermæle. Han vil bli dypt savnet av pasienter, studenter og kolleger. Norsk hepatologi og det akademiske miljø ved Aker universitetssykehus har lidd et stort tap. Vi vil særlig huske ham og takke ham for hva han betydde for oss som en pålitelig og omsorgsfull venn.
