Vi var så heldige å få tre måneder sammen med Harald.
Harald ble født i 1974. Han tok medisinsk embetseksamen ved NTNU i 2003. Han jobbet med midlertidig lisens ved Nevrologisk avdeling, Molde sykehus sommeren 2002 og ved et allmennpraktikerkontor i Trondheim ved siden av studiene.
Vi lærte å kjenne ham i en spennende og krevende hverdag på sykehuset. Man blir på mange måter dypt avhengig av hverandre og kommer ofte veldig nær på hverandre i en slik hverdag. Det var lett å se at Harald var høyt respektert og svært godt likt både blant kolleger, sykepleiere og pasienter. Han var trygg og kunnskapsrik.
På fritiden var Harald alltid med på det som skjedde. Og hvis det ikke skjedde noe, satte han noe i gang: treningsøkter, video, kino, skiturer, fester og cafébesøk. Han var en pådriver som alltid skapte mye rundt seg og for dem som var sammen med ham – inkluderende, full av initiativ og varme.
Jeg husker så godt den siste stunden jeg selv fikk med Harald. Vi hadde begge lurt oss ned på turnuslegekontoret et øyeblikk det var stille på posten. Her ble vi sittende og høre på musikk, sende noen tekstmeldinger og småprate sammen. Tårene trillet da vi hadde det morsomt på kirurgenes bekostning. Harald var lyttende og lett å prate med, morsom og tillitsfull.
Nå er det tomt i skapet hans på kontoret vårt. Tre måneder fikk vi sammen. Tre veldig gode, men tre altfor korte måneder.
Kjære Harald, takk for at vi fikk lære deg å kjenne. Det er så vondt å vite at du ikke får levd ut dine drømmer, som vi vet du hadde. Vi savner deg.
På vegne av venner
