Godkjente spesialister i 2003

Konverterte spesialistgodkjenninger

Av de 223 som har fått overført sin spesialitet fra andre land, er 205 fra andre nordiske land, mens 18 er fra EØS-land utenfor Norden. De fleste (121) er fra Sverige, 69 fra Danmark, 12 fra Island og tre fra Finland. Av de 18 fra land utenfor Norden, er 14 fra Tyskland, én fra Frankrike, to fra Sveits og én fra Storbritannia.

Sammenliknet med 2001 og 2002 har antall overførte spesialistgodkjenninger minket i 2003. Fra andre nordiske land ble 208 konvertert i 2001, 210 i 2002 og 205 i 2003. Fra øvrige EØS-land var tallene 33 i 2001, 24 i 2002 og 18 i 2003.

De fleste konverterte spesialistgodkjenninger i 2003 er i fagene allmennmedisin (67) – bare overført fra Sverige og Danmark – anestesiologi (29), indremedisin (18), fødselshjelp og kvinnesykdommer (15), generell kirurgi (12), radiologi (11), ortopedisk kirurgi (10), barnesykdommer (10) og psykiatri (10).

Av spesialiteter med minst fem spesialistgodkjenninger i 2003 er antallet høyest, relativt sett, i fødselshjelp og kvinnesykdommer (50 %), ortopedisk kirurgi (45 %), anestesiologi (45 %), allmennmedisin (42 %), fordøyelsessykdommer (40 %), hud- og veneriske sykdommer (38 %) og øyesykdommer (38 %).

Gjennomsnittsalder

For spesialister godkjent etter norske regler i 2003, var gjennomsnittsalderen 41,3 år for hoved- og grenspesialitetene, 40,2 år ved første godkjenning, 41 år for hovedspesialitetene og 43,2 år for grenspesialitetene. De som har konvertert spesialiteten til norsk godkjenning i 2003, er i snitt 47,7 år.

Ved å trekke ut dem som har brukt under fem år og over 15 år fra autorisasjon til spesialistgodkjenning – og bare basere beregningen på de med sin første spesialistgodkjenning i 2002 – blir gjennomsnittsalderen 40,4 år for godkjente etter norske regler, 40,1 år for hovedspesialitetene og 42,3 år for grenspesialitetene.

Utdanningstid

Vi understreker at vi ikke har data som viser den reelle utdanningstid den enkelte har på sin spesialistutdanning. Bl.a. vil det være vanskelig å vurdere når den enkelte påbegynte spesialistutdanningen, og det er vanskelig å vurdere hvilke avbrekk det har vært underveis.

Vi har imidlertid data for bruk av tid fra norsk autorisasjon til tidspunkt for spesialistgodkjenning. Vi har trukket ut de som har fått godkjenning ved konvertering av utenlandsk spesialitet. De som har brukt under fem år og over 15 år er utelatt, og vi ser på dem som har godkjenning i sin første hovedspesialitet. Da blir gjennomsnittet 8,3 år i 2003 – 8,2 år for menn og 8,5 år for kvinner.

I 2002 var gjennomsnittet 8,4 år – 8,2 år for menn og 8,8 år for kvinner. Det er altså en reduksjon av utdanningstiden for kvinner fra 2002 til 2003 som gjør at forskjellene i gjennomsnittlig utdanningstid mellom kvinner og menn er nokså små. For grenspesialitetene er det tilsvarende gjennomsnittet 8,9 år.

Kjønnsfordeling

Det er fortsatt lav kvinneandel i grenspesialitetene sett under ett (11,3 %). Under generell kirurgi er andelen 6,5 % (40 av 616) og i indremedisin 13,7 % (165 av 1 203).

Totalt er kvinneandelen 41 % for alle nye spesialister i 2003. I 2001 var den 32,4 % og i 2002 31 %. I hovedspesialitetene er kvinneandelen blant de godkjente i fjor på 43,1 % og i grenspesialiteter 23,5 %. Dette omfatter også konverterte spesialistgodkjenninger (tab 1).

Totalt er kvinneandelen 44,0 % for alle spesialister godkjent etter norske spesialistregler i 2003 – for konverteringer er den 33,6 %. Tar man kun med dem som har fått sin første hovedspesialitet, er kvinneandelen 42,6 %, inkludert konverterte: 45,9 % for norske og 35,5 % for konverteringer.

Det er imidlertid stor forskjell i andelen kvinner mellom spesialitetene. Spesielt i kirurgiske fag er kvinneandelen fortsatt lav. Ser man på alle kirurgiske fag under ett, fire hoved- og fem grenspesialiteter, er andelen kvinner 22,8 % av spesialistene (21 av 92) godkjent i 2003, 22,4 % (15 av 67) for godkjente etter norske regler og 24,0 % for konverterte (seks av 25) – henholdsvis tre fra Sverige, to fra Danmark og én fra Tyskland.

Blant spesialistene godkjent i 2003 er kvinneandelen høyest i immunologi og transfusjonsmedisin (to av to), medisinsk genetikk (én av én), revmatologi, samfunnsmedisin, barne- og ungdomspsykiatri, onkologi, hud- og veneriske sykdommer, psykiatri, patologi og barnesykdommer – som alle har mer enn 50 % kvinner blant godkjente i 2003. Det er 50 % kvinner blant godkjente i fødselshjelp og kvinnesykdommer, arbeidsmedisin, medisinsk mikrobiologi, nukleærmedisin og i tre av grenspesialitetene: nyresykdommer, lungesykdommer og barnekirurgi (én av to).

Kommentar

Det var i fjor en økning i antall godkjente spesialister etter norske regler. I 2003 ble det godkjent 534 spesialister, mens tallet for 2002 var 498 – dvs. en økning på 36 spesialister.

Tallet på nye spesialister i allmennmedisin etter norske regler viser en svak økning fra året før. I samfunnsmedisin har det vært få nye spesialister de siste fem år. Det er også en svak nedgang i antall spesialistgodkjenninger ved konvertering fra annet land.

Den store majoriteten av dem som har overført sin spesialistgodkjenning fra utlandet er fremdeles fra andre nordiske land. Men det er likevel en liten nedgang i antall konverteringer også fra andre nordiske land, hvilket kanskje er et uttrykk for bedret arbeidsmarked for leger i disse landene.

Gjennomsnittsalderen for de godkjente spesialistene etter norske regler har i mange år vært relativt konstant på ca. 40 år ved første spesialistgodkjenning. Gjennomsnittlig tid fra autorisasjon til spesialistgodkjenning etter norske regler har gått litt ned for kvinner og er ca. 8,3 år ved første spesialistgodkjenning, 8,2 år for menn og 8,5 år for kvinner.

Andelen kvinner blant de godkjente spesialister etter norske regler i 2003 har økt til 44,0 %. Av alle leger under 67 år i Norge, er i dag 34,6 % kvinner. Av alle som for tiden studerer medisin i Norge, er nesten 60 % kvinner – 62 % for medlemmer av Norsk medisinstudentforening.

Informasjon og statistikk over spesialistgodkjenninger finnes på Legeforeningens nettsider (www.legeforeningen.no/index.db2?id=1437) og i tilsvarende artikler i Tidsskriftet f.o.m. 1996-årgangen (1).