Takk for responsen. Pasientrettighetsloven skiller ikke mellom den som har foreldreansvaret og den som har den daglige omsorgen. Daglig omsorg er ikke omtalt i loven. Informasjon til foreldre er regulert i § 3-4, der det står: «Er pasienten under 16 år, skal både pasienten og foreldrene eller andre med foreldreansvaret informeres.» Vedrørende samtykke står det i § 4-4: «Foreldrene eller andre med foreldreansvaret har rett til å samtykke til helsehjelp for pasienter under 16 år. Dersom barnevernstjenesten har overtatt omsorgen for barn under 16 år etter barnevernsloven § 4-8 eller § 4-12, har barnevernstjenesten rett til å samtykke til helsehjelp.» Det er med andre ord foreldreansvaret som er det avgjørende i pasientrettighetsloven, enten dette ligger hos foreldrene eller er overført til barnevernstjenesten eller til andre, for eksempel til fosterforeldre.
At det er foreldreansvaret som styrer informasjonsplikten, innebærer ikke at legen eller annet helsepersonell må informere begge foreldrene. Det holder vanligvis med at den som tar barnet til behandling, mottar informasjon.
Ved delt foreldreansvar forutsettes det et samarbeid mellom foreldrene, noe som bl.a. innebærer informasjonsutveksling om helse, skole og andre forhold av betydning for barnet. I barneloven er forholdet mellom foreldre og barn nærmere regulert. Det er en egen bestemmelse om informasjonsplikt når foreldreansvaret er plassert hos én av foreldrene i § 50. Der står det: «Har den eine av foreldra foreldreansvaret aleine, skal denne gje den andre opplysningar om barnet når det blir bede om det. Den andre har også rett til å få opplysningar om barnet frå barnehage, skule, helse- og sosialvesen og politi, om ikkje teieplikta gjeld andsynes foreldra. Slike opplysningar kan nektast gjeve dersom det kan vere til skade for barnet.»
Jeg regner med at Klem sikter til en regel i barneloven § 35 b om beslutningsmyndighet for den av foreldrene som har daglig omsorg. Der står det: «Har foreldra sams foreldreansvar, men barnet bur fast saman med berre den eine, kan den andre ikkje setje seg mot at den barnet bur saman med, tek avgjerder som gjeld vesentlege sider av omsuta for barnet, m.a. spørsmålet om barnet skal vere i barnehage, kor i landet barnet skal bu og andre større avgjerder om dagleglivet.» Denne bestemmelsen regulerer ikke legens informasjonsansvar direkte, men vil få betydning for samtykke til helsehjelp.
