Jeg har sympati for alle de som plages av passiv røyking. Solli uttrykker seg imidlertid på en måte som får meg til å mistenke at det også er sterke psykiske komponenter i hennes «allergi» mot røyk. Hun sier: «Jeg får store problemer bare jeg kommer i nærheten av røykere. Øynene blir såre og renner, nesen begynner å renne, svelget hovner opp og jeg mister stemmen. (…) Min ikke-røykende yngre søster har dessverre pådratt seg astma, fordi hun har vært passiv røyker hele sitt liv.» Ingen kan ta endelig medisinsk stilling til Sollis personlige problem ut fra en artikkel. Det skal heller ikke jeg prøve på. Hva gjelder astma, så kan det komme av passiv røyking, men nyere forskning antyder at en hovedårsak til astma kan være et for sterilt miljø i oppveksten.
Mitt hovedpoeng var at et røykerom eller et verdig oppholdssted for røykere på sykehus er mulig å kombinere med hensynet til beskyttelse mot passiv røyking. Hvis man har godvilje. Antirøykere får tåle at noen lukter litt røyk i klærne, akkurat som vi lever med de som lukter hvitløk. Jeg er også for at man slutter å røyke. Men den enkelte må beslutte det ut fra en egen forståelse av helseskadene. Det vil også være medisinsk viktig for oppfølgingen og takling av andre personlige helsekonflikter. Veien mot en sunn livsstil er både lang og full av feller. Det er viktig at livsnytelsen og den personlige friheten ikke «kastes ut med badevannet».
Helse skal jo ikke bare være, men brukes til noe. Livet skal ikke bare vare, men også leves. Det er ikke bare dødssykes «selvråderett» man skal respektere, men også de dødsfriske!
Som gammel aksjonist kunne jeg ikke dy meg, og lanserte et «antiautoritært forum» som et svar på dogmatismen og formynderiet i samfunnet. Jeg har allerede fått god respons og vil innkalle til et stiftelsesmøte til våren. Det er ikke for sent å melde seg på!
