Legeforeningen støtter opprettelse av sprøyterom, der narkomane kan bruke illegale rusmidler straffefritt og med assistanse av helsepersonell (1). Den samme Legeforeningen har i lengre tid gått i bresjen for å hindre røykere i å bruke sitt legale rusmiddel nikotin: Røykeforbud for sykehusansatte i arbeidstiden, ikke bare i røykerom, men også utendørs. Også pasientene vil Legeforeningen tvinge til nikotinabstinens mens de er på sykehus. Foreningen har gått imot røykerom på arbeidsplasser og serveringssteder, der røykerne kunne bruke sin nikotin uten å plage andre. Røykerne fratas retten til å gjøre sine egne valg. Sprøyterom for narkomane er derimot i orden.
Jeg har problemer med å se logikken. Vel er røyking farlig og nikotin vanedannende. Men de fleste røykere lever et veltilpasset liv og må ikke begå kriminelle eller selvdestruktive handlinger for å kjøpe sitt rusmiddel, som dertil er kraftig avgiftsbelagt, og som finansierer ulike gode formål. Slik er det ikke akkurat med narkotikamisbrukere. Kriminaliteten som følger med, er et stort samfunnsproblem. Misbrukerne ødelegger sine liv fort – mye fortere og mer lidelsesfullt enn en storrøyker. Elendigheten er påtrengende. Likevel går altså Legeforeningen inn for å legge til rette for og akseptere bruk av narkotika, mens den på moralistisk vis vil legge alle tenkelige hindringer i veien for røyking.
Jeg støtter verken røyking eller narkotikamisbruk. Det er mulig delvis legalisering av narkotika er riktig vei å gå for å bekjempe helseproblemer og skadevirkninger. Men jeg har problemer med å akseptere Legeforeningens moralistiske korstog mot nikotin, spesielt når den inntar en liberal holdning til langt mer destruktive rusmidler. Hvis Legeforeningen nå er liberal i narkotikaspørsmål og støtter sprøyterom, bør den dempe sin moralisme mot røykere og revurdere sin motstand mot røykerom.
