Carl Ditlef Jacobsen etterlyser i Tidsskriftet nr. 3/2004 samfunnsmedisinernes engasjement mot røyking (1). Han hevder lovendringene som forbyr røyking på utesteder, «vakte en storm av protester fra kolleger og medisinske professorer, hvorav påfallende mange samfunnsmedisinere» (1).
Jeg kan forstå at innlegget i Aftenposten 19. januar 2003 fra 11 professorer, hvorav de fleste medisinere og flere samfunnsmedisinere, gjorde inntrykk på Jacobsen. Selv reagerte jeg med forskrekkelse og skuffelse og hadde et motinnlegg i Aftenposten noen uker senere (2). Også samfunnsmedisinerne Ola Jøsendal og Marit Rognerud skrev motinnlegg. Jøsendal er leder i Offentlige legers landsforening og dermed den fremste tillitsvalgte for samfunnsmedisinerne i Norge. Han har også helt nylig uttalt seg markert mot røyking (3).
Jeg kunne finne mange andre eksempler på samfunnsmedisineres ytringer mot røyking i mediene. Selv uttalte jeg meg tydelig mot røyking i en rekke intervjuer i aviser og tidsskrifter i de årene jeg var helsedirektør. Fylkeslege Kristian Hagestad, en kjent og markert samfunnsmedisiner, fikk for noen år siden bred mediedekning da han kritiserte at et askebeger var synlig på skrivebordet under kong Haralds nyttårstale i fjernsyn. Samfunnsmedisineren Gro Harlem Brundtland gjorde en bragd ved å få vedtatt WHOs konvensjon mot tobakk. En rekke samfunnsmedisinere, også norske, har bidratt i WHO og i medlemslandene med tålmodig, hardt, men lite synlig arbeid. Langvarig og solid arbeid fra samfunnsmedisinere og andre ligger også bak den norske tobakkslovgivningen.
Samfunnsmedisinernes innsats i den statlige helseforvaltningen, fra departement via direktorat/tilsyn til fylkeslegene, og som kommuneleger, skjer vesentlig på annen måte enn gjennom høy profil i mediene. De vet at det som i det lange løp gir resultater, er solid og tålmodig daglig arbeid, med respekt for god forvaltningsskikk, selv om det kan bli så som så med berømmelse. I fjor sommer kom en ny norsk lærebok i samfunnsmedisin som selvsagt har et kapittel om røyking (4). Røyking er også omtalt i kapitlet om ungdoms helse ofl.
Jacobsen skriver til slutt i sitt innlegg at samfunnsmedisinerne «har en meget viktig rolle i dagens kompliserte samfunn» (1). Der er vi helt enige.
