Prediktorer for uførepensjon blant langtidssykmeldte

Siden 1970 er antallet uførepensjonister blitt nær tredoblet. Ved utgangen av 2002 mottok 11,9 % av kvinner og 8,5 % av menn i arbeidsfør alder uførepensjon, og Norge er et av de land i verden som bruker størst del av bruttonasjonalproduktet til dette formålet. Man har antatt at intervensjoner for å redusere overgangen fra langtidssykmelding til permanent uførestatus kan være viktig for å få redusert tilgangen til denne trygdeordningen. Imidlertid har man til nå manglet et kunnskapsbasert grunnlag for slike intervensjoner.

I tillegg til økningen over tid har den årlige tilstrømningen av nye uførepensjonister variert betydelig, særlig for kvinner. En alder-periode-kohort-analyse av uføreinsidensen i befolkningen under 60 år, i årene 1970 – 99, identifiserte sterke periodeeffekter, sterkest blant kvinner. Blant de yngre fødselskohortene var det tegn til økt uførefrekvens, særlig blant menn.

En historisk kohortstudie basert på KIRUT-databasen inkluderte 14 667 personer (56 % kvinner) som var langtidssykmeldt i 1990 – 91. 12,4 % av kvinnene og 12,6 % av mennene hadde fått innvilget uførepensjon tre år etter avsluttet sykefravær. De følgende sosiodemografiske faktorer gav økt risiko for uførhet i multivariat analyse: alder, sykefraværets lengde (særlig varighet utover seks måneder) og deltidsarbeid. Høyere utdanning og omsorg for barn under sju år reduserte risiko for uførhet. Inntektsvariabelen hadde ikke signifikant effekt.

I en analyse av langtidssykmeldte der diagnosegruppe kunne identifiseres i KIRUT-databasen, medførte psykiske, kardiovaskulære, respiratoriske og nevrologiske lidelser signifikant dårligere prognose enn muskel- og skjelettlidelsene, representert i referansegruppe. I en separat analyse for kjønn var den negative prognosen ved sykefravær pga. psykiske plager bare til stede for menn.

I en femårs prospektiv studie av 3 626 langtidssykmeldte i Hordaland 1994 – 99 ble flere av funnene i KIRUT-studiene bekreftet. Registrert arbeidsledighet i året før sykefraværet gav en viss økning i uførerisiko for kvinner, men ikke blant menn. Tidligere sykefravær over 20 uker i løpet av de siste årene før inklusjon gav økt uførerisiko. Det var ingen forskjell i uførerisiko ved sammenlikning mellom by og land. Menn som var langtidssykmeldt pga. en psykisk lidelse, hadde signifikant økt risiko for uførhet. Analyse av et underutvalg på 1 978 personer som var sykmeldt for muskel- og skjelettlidelser, viste interessante kjønnsforskjeller: Etter kontroll for alder og andre relevante variabler hadde «brudd og andre skader» best prognose for begge kjønn. Blant menn var det bare artrose og revmatiske lidelser som gav signifikant økt uførerisiko sammenliknet med ryggplager, som var den største undergruppen. Blant kvinner hadde også sykmeldte med muskelsmerter og nakkesyndrom signifikant økt uførerisiko.