Per Fronth: «Seasons» fra «Genome days», Christian Dam Galleries, København, 2003. Mixed media/olje på lerret
Nakenhet og kanskje ydmykhet preger Per Fronths forsidebilde. Noen pasienter kan ha det slik når de skal gjøre rede for sine langvarige kroppslige plager og legen ikke gjør medisinske funn. Samtalene mellom pasient og lege kan gå i stå, slik smertetilstander kan låse seg.
I dette nummer av Tidsskriftet presenteres hovedpunkter fra Per Stenslands doktoravhandling om slike fastlåste samtaler (1). I prosjektet var ett av siktemålene å utvikle pasientens personlige notater som et klinisk hjelpemiddel for å bryte dette mønsteret. En av pasientene har fortalt om sine erfaringer:
«Det var vel ikke så lett for legen å høre noe som helst… Han lette vel etter litt mer og annet enn akkurat det jeg ville. Jeg tenkte at det blir ikke tid… Jeg klarte ikke å si så mye. Men da hadde jeg dette papiret, så kunne jeg skrive der, og det var lettere når jeg kom tilbake og sa: Her er papiret. Det snakket litt mer enn meg, da.
Å skrive er ulikt å snakke. Det var like vågalt, begge deler. Men å skrive noe ned, det blir ganske alvorlig, for der står det, og da er det ikke lett å bortforklare etterpå.
Jeg var veldig forsiktig i begynnelsen, tror jeg, med å skrive noe som helst, da konsentrerte jeg meg mest om uskyldige emner. Men etter hvert syntes jeg at kommentarene mine ble viktige. For da kunne jeg prøve å finne en forklaring selv.»
