De fleste medisiner som brukes i kreftbehandling, induserer celledød i både tumorceller og normalt vev. Nå er det mulig å identifisere legemidler som påvirker kreftceller spesifikt.
Mikromatriseteknikk gir øyeblikksbilder av genekspresjonen i celler og vev. Forskjellige ekspresjonsmønstre dannes ved at celler uttrykker ulike gener i forskjellig grad.
I en studie fra Boston, USA, ble ekspresjonsmønsteret i leukemiceller fra pasienter med akutt myelogen leukemi sammenliknet med monocytter og granulocytter fra friske donorer (1). Fire gener viste karakteristiske ekspresjonsmønstre i sykdomsgruppen sammenliknet med kontrollgruppen. Ekspresjonen av disse fire genene korrelerte med myeloid differensiering av promyelocytt HL60-celler behandlet med retinol.
Med ekspresjonsmønsteret til de fire genene som markør ble totalt 1 739 medikamenters differensierende effekt på HL60-celler analysert. 15 av medikamentene gav endringer i ekspresjonen som indikerte myeloid differensiering. Mikromatriseanalyse viste at seks av medikamentene induserte endringer i ekspresjonsmønsteret for 22 283 gener som tilsvarte endringene fra akutt myelogen leukemi til modne myeloide celler. De behandlede cellene viste også klare morfologiske tegn på differensiering, de sluttet å dele seg og hadde økt evne til fagocyttering.
– Denne meget spennende studien viser hvordan ny teknologi kan anvendes for å screene mange medikamenter for effekter på fenotype. Her ble mikromatriseresultatene benyttet til å identifisere pseudomarkører for myeloid differensiering, opplyser seniorforsker Trond Stokke ved Avdeling for strålingsbiologi, Radiumhospitalet.
– Det er også mulig å se etter andre endringer i fenotype, slik som induksjon av apoptose og cellesyklusarrest. Man kunne tenke seg et standardoppsett for dyrking av tumorceller i for eksempel 384-brønnersbrett med relevante medikamenter og radioaktive nuklider, som kunne brukes for å finne den optimale behandling for hver enkelt pasient, avslutter Stokke.
