Spesialforeningene i Legeforeningen er overrasket over at legemiddelindustrien ikke lenger vil delta på legenes kurs og konferanser. For noen vil det få store økonomiske konsekvenser.
Legemiddelindustriforeningen (LMI) vedtok nylig at de vil rydde opp i den økonomiske støtten til kurs som gir leger tellende timer i videre- og etterutdanningen. Industrien mener de fungerer som en finansieringskilde for slike kurs, men uten at de får bidra faglig. Derfor vil de ikke lenger bidra på noen måte til slike kurs.
Det vekker reaksjoner i legenes rekker. – Jeg stiller meg undrende til om premissene for dette vedtaket er korrekte, og hva som er formålet med det, sier leder i Norsk cardiologisk selskap, Svend Aakhus. Han minner om at legers videre- og etterutdanningskurs i stor grad arrangeres i samarbeid med Legeforeningen, uavhengig av næringslivet. I tillegg har mange spesialforeninger, Norsk cardiologisk selskap inkludert, større faglige møter der det er tradisjon for et godt samarbeid med legemiddelindustrien. – Når Legeforeningen nå er inne i en bred og inkluderende prosess for revurdering av de eksisterende retningslinjene, er det overraskende at Legemiddelindustriforeningen gjør et ensidig vedtak for sin side av samarbeidet, sier Aakhus. Også president i Den norske lægeforening, Hans Kristian Bakke, er overrasket over vedtaket. – Jeg er forundret over at dette vedtaket fattes mens vi er inne i en prosess for å revidere den eksisterende samarbeidsavtalen, sier Bakke.
Leder i Norsk kirurgisk forening, Lars Vasli, sier legemiddelindustrien med dette lemper store kostnader over på legenes arbeidsgiver, sykehusene. – Dersom legemiddelindustrien ikke lenger vil delta på kurs og konferanser, vil legene måtte søke arbeidsgiver om støtte for å delta på kurs. Dette betyr at det blir betydelig vanskeligere for leger å delta på kurs og konferanser, tror Vasli. Med kirurgenes høstmøte som eksempel, anslår han at legemiddelindustriens fravær betyr en økt kostnad på 1 000 kroner per lege per dag.
En som ikke ser noen problemer ved vedtaket er Torgeir Fjermestad. Han var leder av arrangementskomiteen ved Nidaroskongressen i fjor, der 1 200 allmennleger deltok. – Nidaroskongressen går i balanse uten midlene legemiddelindustrien sørger for. Ved forrige kongress var halvparten av utstillerne andre aktører, så vi ser ikke spesielt mørkt på det, sier Fjermestad.
Statens legemiddelverk anslår at legemiddelindustrien totalt sett bruker over 500 millioner kroner i året på markedsføring av legemidler i Norge. Det går frem av en rapport om forholdet mellom legene og legemiddelindustrien utarbeidet av Statens legemiddelverk på oppdrag fra Helsedepartementet. Det foreslås her at bevilgningene til videre- og etterutdanning for helsepersonell fra offentlige myndigheter og arbeidsgivere bør økes, slik at støtten fra industrien utgjør en mindre andel av den totale støtten.
Les hele saken: www.tidsskriftet.no/pls/lts/pa_lt.visnyhet?vp_id=4511
