Torstein S. Hansen Medisinstudent ved Norges teknisk-natur-vitenskapelige universitet (NTNU) og medlem av Norsk medisinstudentforening
– Landsstyremøtet i Loen blir mitt første. Det er en spennende plass å holde møtet, og jeg tror Sogn i mai kan bli en opplevelse. Uten at jeg har sett hele sakslisten, så ser det ut til å bli mange spennende temaer. Som medisinstudent er jeg mest opptatt av grunnutdanning. I tillegg er alle turnussakene svært interessante fra mitt ståsted. Organisering av helsevesenet kan føre til artige diskusjoner som det kan være spennende å delta i, eller høre på.
Siden fremtidig legeoverskudd er på dagsordenen, vil jeg gjerne relatere dette til det høye studenttallet som tas opp hvert år. Samarbeidet med legemiddelindustrien er en annen diskusjon som antakelig vil bringe frem mange ulike meninger. Medisinstudenter er ikke de største målskivene for legemiddelreklame, men den prinsipielle debatten engasjerer også oss studenter. Jeg håper diskusjonene vil bli nyttige og fruktbare.
Jeg gleder meg virkelig til landsstyremøtet, og tror jeg vil lære mer om Legeforeningen. Å møte mange dyktige tillitsvalgte med lang erfaring vil også være nyttig for meg, og jeg håper jeg kan lære noe av dem.
Siri Tau UrsinOverlege ved Sentralsykehuset i Rogaland og styremedlem i Overlegeforeningen
– Det som interesserer meg er prioriteringer i spesialisthelsetjenesten sett fra alle synsvinkler: faglig, politisk og også med funksjonsfordeling som utgangspunkt. Det at vi befinner oss i den situasjonen at vi må foreta prioriteringer, både i det daglige og på et mer overordnet plan, er en utfordring.
Jeg er ikke sikker på at det er lett å bli enige om hvordan, og etter hvilke kriterier slike prioriteringer skal gjøres.
Å få en forståelse for hva som er fremtiden for turnustjenesten hadde vært spennende, det er jo veldig annerledes nå enn da jeg var turnuskandidat og plassene ikke ble fylt opp på det sykehuset der jeg var. Hva gjør studentene mens de venter på plass? Gir noen opp?
Samhandling mellom Legeforeningens organer og legemiddelindustrien er også et interessant tema. Overlegeforeningen har avgitt en høringsuttalelse som også dekker mitt syn. Ellers ser jeg frem til å møte mange hyggelige mennesker i Loen, og håper på godt vær slik at pausene kan nytes ute.
Svend AakhusOverlege ved Rikshospitalet og leder av Norsk Cardiologisk Selskap
– Jeg ser frem til å delta på møtet som en av de ti valgte representanter for spesialforeningene, og håper å møte forståelse for våre synspunkter. Siden dette er første gang jeg deltar, er jeg overrasket over at ikke landstyremøteprogrammet er mer detaljert distribuert til deltakerne i god tid på forhånd. Det er derfor vanskelig å forberede seg til sakene, særlig fordi vi som representerer mange foreninger ville hatt nytte av å koordinere synspunkter med disse.
Jeg forstår at prioriteringer innen spesialisthelsetjenesten vil være tema på møtet. Der vil det være naturlig å behandle de faglige aspekter av helseforetaksreformen, som for mange av oss hittil har syntes vesentlig økonomisk begrunnet. Forhåpentligvis oppnår man vedtak som viser Legeforeningens vilje til å stimulere fagutvikling, forskning og faglig begrunnede prioriteringer i vårt helsevesen.
Jeg forventer også at forholdet mellom Legeforeningen og næringslivet blir drøftet, og at man oppnår en felles forståelse for betydningen av et godt og åpent samarbeid innen forskning og utvikling, og for viktigheten av god og gjensidig informasjonsutveksling.
Jeg regner med å treffe mange gode kolleger og utveksle erfaring mellom forskjellige deler av medisinen.
Bodil Aasvang Olsen Allmennlege og leder avAust-Agder legeforening
– Som nyvalgt leder av Regionsutvalg Sør, er jeg selvsagt svært opptatt av foreningens organisasjonsmodell og regionsutvalgenes rolle i årene som kommer.
Som fylkesavdelingsleder er jeg opptatt av debatten om funksjonsfordeling mellom sykehus, og de utfordringer det medfører for fagforeningsarbeidet.
Som allmennmedisiner ser jeg spesielt frem til debatten om fordelingen mellom primær- og spesialisthelsetjenesten, og håper det blir en dialog om oppgavefordeling mellom disse nivåene i lys av det primærhelsetjenesten kan bidra med.
Det må ikke bare bli fokus på behovet for flere spesialister, men det må også problematiseres hvilke oppgaver spesialistene skal ha kontra hvilke oppgaver som kan, og kanskje også bør, gjøres i kommunehelsetjenesten.
