– Dette handler om autonomi. Det er helt avgjørende at spesialforeningene opplever tilstrekkelig takhøyde for at de blir værende i moderforeningen, sier NSAMs leder Gisle Roksund.
Hans Kristian Bakke og Gisle Roksund med spesialforeningens årsmøteleder Janecke Thesen. Foto Ellen Juul Andersen
Roksunds kommentar ble gitt på årsmøtet til Norsk selskap for allmennmedisin (NSAM), der han viste til et brev NSAM hadde mottatt fra sentralstyret. I brevet manet sentralstyret til bevissthet i forbindelse med direkte kontakt til helsemyndighetene fra spesialforeninger og spesialistkomiteer, blant annet med synspunkter på spesialistutdanningen.
Fremstå samlet
Sentralstyret påpeker at dette gjelder særlig når en slik kontakt omfattet spørsmål som berører flere organisasjonsledd. Sentralstyret gav i brevet uttrykk for at man gjennom styrkingen av den faglige akse i foreningen håpet dette ville bidra til å koordinere og samle spesialforeningenes uttalelser og utspill, slik at Legeforeningen fremstår samlet.
Det ble videre gitt uttrykk for at det, etter sentralstyrets oppfatning, ikke er i strid med spesialforeningens rett til å henvende seg utad i faglige spørsmål.
Aktpågivenhet
– Sentralstyret mente ikke å kritisere verken NSAMs eller andre faglige ledds engasjement og deltakelse i faglig utviklingsarbeid, men anmodet om å være aktpågivende når forholdene som tas opp berører flere enn egne medlemmer, siterte Gisle Roksund.
– Jeg forstår at Legeforeningen har behov for en viss kontroll og koordinering av utspill og samarbeid med sentrale helsemyndigheter. Men selv dette må praktiseres med forsiktighet, sa Roksund.
– Det er et faktum at det er svært store forskjeller i syn og interesse mellom allmennleger og flere subspesialiteter. Men det må aldri være tvil om at det er allmennlegene som selv skal definere faget allmennmedisin. Allmennlegenes handlingsprogram må aldri filtreres gjennom sentralstyret, slo han fast.
– Dette handler om autonomi. For at spesialforeningene skal bli værende som blomstrende fagutviklingsmiljøer innad i moderforeningen, er det avgjørende at de opplever tilstrekkelig takhøyde i saker av faglig karakter hvor en har behov for å gå ut offentlig, sa Roksund.
– Etter min oppfatning vil vi ha større innflytelse over norsk allmennmedisin innenfor Legeforeningen enn utenfor, la han til.
Sammenfallende syn
NSAM-lederen trakk også frem det gode samarbeidet med Alment praktiserende lægers forening, og at yrkes- og spesialforeningen har nesten sammenfallende synspunkter på forholdet til legemiddelindustrien. – Dette forholdet handler om tillit, habilitet og faglige prioriteringer. NSAM maner til den ytterste forsiktighet i forholdet mellom leger og industrien, sa Gisle Roksund.
Årlig samråding
Når det gjelder spesialistutdanningen mente Roksund at spesialitetskomiteen i allmennmedisin ikke har hatt tilstrekkelig kontakt til spesialforeningen. NSAM tok derfor initiativet til et felles møte mellom spesialitetskomiteen, NSAM og Aplf. Møtet fant sted i januar i år, og erfaringene var at det er et åpenbart behov for slike møter. Det er besluttet at man skal ha minst to årlige samrådingsmøter.
Rekrutteringen til spesialforeningen kom også opp under årmøtet i mars. NSAM opplever nå en økende tilstrømming av nye medlemmer, og vil arbeide aktivt for at flere allmennpraktikere finner det naturlig å delta i fagutviklingsarbeidet gjennom NSAM.
