I mange tilfeller velger legene å skrive anvisningen for bruk av medisiner som «etter avtale» eller liknende i stedet for hvordan medisinen faktisk skal brukes. Hvorfor brukes dette i så stor grad? Det er forståelig hvis det er snakk om en veldig lang bruksanvisning, men svært lange forekommer ikke så ofte.
Ideelt sett burde vi på apoteket spørre kunden i hvert enkelt tilfelle om han vet hvordan han skal bruke medisinen hver gang legen skriver «etter avtale» e.l. Dette blir nok dessverre ikke gjort hver gang. Ofte er det travelt og man må kunne gå ut i fra at kunden vet hvordan han skal bruke medisinen. Jeg har erfart at dette ikke alltid er tilfelle.
Et eksempel fra virkeligheten: En dame ringte til apoteket i januar i år fordi hun har fått så vondt i magen. Hun fortalte følgende: I fjor sommer hadde hun problemer med en skulder og hadde fått Brexidol tabletter av legen sin. Det virket bra og smertene hadde gitt seg. Senere på høsten hadde hun fått de samme symptomene tilbake. Hun ringte legen sin som fakset en resept på 20 Brexidol tabletter til apoteket. Dette holdt ikke for damen, så hun ringte legen nok en gang, og denne gangen fakset legen en resept på 100 Brexidol tabletter. Damen hadde forsøkt med én tablett daglig, men det hadde ikke vært nok til å dempe smertene, så hun hadde tatt 2 – 3 tabletter daglig i ca. en måneds tid. På bruksanvisningen hadde det stått «som avtalt med legen», så hun hadde ikke visst bedre. Hun hadde ikke fått beskjed om å ta tablettene sammen med mat, så det hadde hun ikke vært nøye med. Nå hadde hun fått så vondt i magen og lurte på om det kunne skyldes tablettene.
Det sies at mange bruker legemidlene sine feil. Kanskje man kunne redusert dette antallet ved å unngå å signere «etter avtale»?
