Fylkeslegen i Hedmark, Hans Petter Schjønsby, omtalte i Tidsskriftets julenummer i 2002 en interessant rapport om botulisme med dødelig utgang i Østerdalen i 1831 (1). Rapporten finnes i Statsarkivet på Hamar.
Denne beretningen er gjengitt i lokalbladet Østerdølen. De to kvinnene Dordi Sevaldsdatter, gift med Svend Pedersen Sørjoten, og Barbro Fredriksdatter Skancke, datter av hytteskriveren ved Drevsjø smeltehytte, var naboer. Ifølge rapporten i Statsarkivet hadde begge spist bedervet fisk (rakefisk?). Dordi overlevde og ble en gammel dame, mens Barbro døde. I Engerdal bygdebok skriver Ottar Andersen (min far) at Barbro døde etter å ha spist bær av den giftige planten Daphne mezereum (tysbast). Jeg har gått ut fra at min far har opplysningen fra en kirkebok. Det var ikke vanlig at man skrev dødsårsaken i kirkebøkene den gang, ifølge statsarkivar Per Øivind Sandberg i Statsarkivet på Hamar. Han fant ikke Barbro i kirkeboken for Rendalen, som Drevsjø den gang hørte til. Drevsjø hadde ikke kirke før 1848, og noen ble også begravet i Sverige.
Jeg har søkt etter denne Barbro og fant løsningen ved Statsarkivet i Trondheim: I Røros kirkebok 681.A 08,1829 – 45 nr. 33 finnes innført som død 28. august 1831 og begravet 11. september samme år «Hytteskriver ved Drevsiøe Hytte, Frederich Schankes Datter Barbroe», 21 år fra Femund. Om dødsårsaken står det: «aad om Aftenen af Semen cocognidi, af Planten Daphne miserium; Kielderhals Bær; blev strax maalløs og blind og døde Morgenen derpaa».
Det står ingenting om botulisme i kirkeboken. Til orientering: Den giftige tysbast vokser også på Drevsjø.
