Fjorårets regnskap viser et overskudd før årsoppgjørsdisposisjoner på 62,4 millioner kroner. Kjerneaktiviteten, illustrert gjennom hovedforeningens regnskap for 2003, viste imidlertid et underskudd på 7,5 millioner kroner.
Fra og med regnskapsåret 2002 består Legeforeningens regnskap av følgende fond og enheter hvor det tidligere ble avlagt separate regnskap: Hovedforeningen, Utdanningsfond I, Utdanningsfond II, Utdanningsfond III, Lånefondet, Kvalitetssikringsfond I, Kvalitetssikringsfond II, Rettshjelpsordningen for leger, Fond for forebyggende medisin, Fond for kvinnelige legers vitenskapelige innsats, og tilskuddsordningen for primærleger.
Før årsoppgjørsdisposisjoner viser Legeforeningens regnskap for 2003 kr 62 470 626. Regnskapet er organisert som et konsernregnskap med en samlet egenkapital per 31.12. 2003 på kr 989 319 334. Aktiviteten i underliggende fond er regulert av egne vedtekter eller retningslinjer, og hele 99,1 % av kapitalen er således definert som bundet egenkapital i balansen.
Det store overskuddet i totalregnskapet kommer etter netto finansinntekter på nesten 73 millioner kroner relatert til de underliggende fondenes plasseringer i norske aksje- og obligasjonsfond. Kjerneaktiviteten illustrert gjennom hovedforeningens regnskap, viste imidlertid et underskudd før årsoppgjørsdisposisjoner på kr 7 564 647.
Sviktende annonseinntekter
Underskuddet i hovedforeningen relaterer seg hovedsakelig til vesentlig svikt i annonseinntekter for Tidsskrift for Den norske lægeforening. Annonsesvikt fra seks store legemiddelsfirmaer i andre og tredje kvartal medførte et inntektstap på nesten 8 millioner kroner, eller ca. 23 % sammenliknet med regnskapet for 2002. Samtidig medførte den generelle rentenedgangen i Norge at hovedforeningens finansinntekter ble betydelig mindre enn forutsatt i budsjettet.
Betydelige kostnadskutt knyttet til produksjonen av Tidsskriftet og generelt økt fokus på kostnadskontroll, var ikke tilstrekkelig til å bringe hovedforeningens økonomi i balanse i 2003. Det kraftige fallet i rentenivået førte til en justering av forutsetningene for pensjonsberegningen for 2003. Dette gav en økning i pensjonsavsetningene i 2003, sammenliknet med regnskapet for 2002. Den frie egenkapitalen i hovedforeningen er redusert til kr 8 520 281.
Vil styrke egenkapitalen
Hovedforeningens økonomi preges delvis av en ubalanse mellom en inntektsside, som i betydelig grad er variabel og usikker, og en kostnadsside som domineres av faste kostnader i form av personalrelaterte kostnader og driftskostnader, knyttet til sekretariatet og Legenes hus. Dette gjør foreningen sårbar ved svikt i inntektene.
Det knytter seg fortsatt usikkerhet til den videre utviklingen i nivået på markedsinntektene fremover. Den relativt lave, frie egenkapitalen fører til svekket økonomisk handlefrihet for hovedforeningen. Fremover vil resultatmessige overskudd prioriteres, slik at foreningens frie egenkapital kan styrkes. Fokus på et mer dynamisk og kostnadseffektivt sekretariat har også preget den interne omorganiseringen som ble implementert fra 1.1. 2004.
Årsberetning og resultatregnskap for Legeforeningen er i sin helhet lagt ut på Legeforeningens hjemmesider: www.legeforeningen.no/?id=42296
