Hverdagen er blitt betydelig mer oversiktlig og ryddig, og fastlegene er mer tilfreds i sitt arbeid.
Det var budskapet fra de fremmøtte da Vestfold legeforening holdt årsmøte i slutten av mars. Ole Johan Bakke, Josef Kleven og Susanne Prøsch, alle fra fylkesavdelingens styre, innledet om ordningen fra henholdsvis kommunehelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og fastlegenes ståsted.
– Fastlegeordningen er på sett og vis en anakronisme sett fra kommunehelsetjenesten, sa Ole Johan Bakke. – Vi har ikke andre eksempler på at staten pålegger kommunene bruk av rammetilskuddet til en spesiell tjeneste. Ordningen er nå under evaluering og det kjøres mange ulike prosjekter, men svært få omfatter kommunene. Kommunene ser derimot en åpenbar sammenheng mellom hvordan fastlegeordningen fungerer og bruk av legevakttjenester, sa han.
Josef Kleven, overlege ved Sykehuset Vestfold, avdeling Tønsberg, hadde gjort en enquête blant klinikksjefer og overleger ved flere av sykehusets avdelinger. Alle rapporterte at de ikke hadde merket noen endringer for sykehuset etter innføring av fastlegeordningen. – De merket ingen forskjell etter at det nå er en definert lege som sitter med det totale ansvaret for pasienten. Det har heller ikke vist seg lettere å tilbakeføre ansvaret for pasienten til denne legen, sa Kleven. – Man burde ha trukket sykehusene mer med allerede ved innføring av ordningen, var hans budskap.
Susanne Prøsch ønsket å øke bevisstheten om det fellesskap som eksisterer mellom fastlegene. – Det er viktig å bevisstgjøre legene gjennom informasjon og opplysning om hvordan førstelinjetjenesten fungerer. Vi må begynne å samhandle, sa hun og mente at det er mange muligheter for å få dette til.
Under debatten kom det frem at sykehusene kan utnytte fastlegeordningen bedre. – Vi har mye å lære for å komme i en god dialog med allmennlegene, ble det sagt. Det ble også gitt uttrykk for at det savnes en samhandling mellom kommunehelsetjeneste og sykehus.
