Mange prøver å optimalisere helsen ved hjelp av enkle og billige tiltak. Markedet for kosttilskudd er stort, og påstander om bedre helse, bedre seksualliv, slankere midje og generelt velbefinnende skriker imot oss stadig oftere i brosjyrer og massemedier. Tilskudd av enkelte næringsstoffer eller blandinger av slike hører med til de lettvinte løsningene. Dette gir milliardomsetning hvert år bare i Norge.
Ofte inneholder påstandene om effekt en viss sannhet knyttet til moderne biologisk forskning, uten at skikkelig dokumentasjon er til stede. Hvis man kun skal omtale dokumenterte effekter av kosttilskudd, blir det et lite antall stoffer som kan anbefales til den friske delen av befolkningen. For at man skal kunne hevde at et kosttilskudd har positive helseeffekter, må man vurdere de aktuelle preparater opp mot en rekke kriterier, som vist i ramme 1 (1).
|
Ramme 1
|
|
Krav til dokumentasjon for at man kan hevde at kosttilskudd gir bedre helse
Sterke samvariasjoner mellom eksponering for et kosttilskudd og en tilstand Tilsvarende resultater må finnes i mange studier Tilsvarende resultater må finnes i ulike typer studier foretatt med ulike metoder Dose-respons-sammenheng bør helst foreligge Tidsrelasjon må tilfredsstilles. Inntak av kosttilskudd må gå forut for den forebyggende eller helbredende effekten Biologisk (mekanistisk) sammenheng må kunne dokumenteres Intervensjon bør virke, selv om dette kravet ikke kan tilfredsstilles ved irreversible sykdommer |
Definisjon av kosttilskudd
Kosttilskudd kan defineres som konsentrater av næringsstoffer eller næringsmidler (matvarer) som skal bidra til bedre helse hos friske personer. Kosttilskudd kan være berettiget ved ulike sykdommer og risikotilstander, som for eksempel dårlig allmenntilstand med redusert appetitt, malabsorpsjon (cystisk fibrose, cøliaki og iatrogent skadet tarm), ved generelt dårlig kosthold (gamle og enslige med dårlig sosialt nettverk og skral økonomi), hos personer med spiseforstyrrelser (anoreksi, bulimi og overvektige på hyppige slankekurer) eller hos mennesker med mangelfull kunnskap (innvandrere med liten kunnskap om næringsinnholdet i norske matvarer). Disse forhold vil ikke bli berørt her.
Matvarer er oftest bedre næringskilder enn piller
Flere store intervensjonsstudier viser at antioksidanter som beta-karoten og vitamin E har liten eller ingen effekt på risikoen for utvikling av kreft i lunger og prostata eller for utvikling av hjerte- og karsykdommer. Tvert imot kan tilskudd av beta-karoten føre til betydelig økning i risikoen for å utvikle lungekreft hos røykere (2). Mulige tolkinger av disse resultatene kan være at enkeltvitaminer ikke er så viktige som en blanding av et stort antall kjente og ukjente stoffer i grønnsaker og frukt, at intervensjonene er igangsatt for sent i forhold til utvikling av sykdommene, eller at intervensjonene ikke har vært langvarige nok til å gi effekter.
Tran, omega-3-fettsyrer og vitamin D
Bruk av tran har lange tradisjoner i mange kulturer. Fiskeleverolje inneholder fettløselige vitaminer (vesentlig vitamin A og D) og langkjedede omega-3-fettsyrer (med 20 og 22 karbonatomer), vesentlig som eikosapentaensyre (EPA) og dokosaheksaensyre (DHA), også kalt marine omega-3-fettsyrer, fordi de kun finnes i produkter fra havet (fisk, sel, hval). Optimalt inntak av marine omega-3-fettsyrer ligger høyere enn det de fleste får via sitt inntak av fisk.
Gjennomsnittlig inntak av marine omega-3-fettsyrer er ca. 0,85 g daglig i Norge (3), mens optimal helsemessig dose sannsynligvis er 1,0 – 1,5 g (4, 5). De best dokumenterte effekter av marine omega-3-fettsyrer er knyttet til forebygging av hjerte- og karsykdommer (6, 7). Men det er også dokumenterte effekter på betennelsessykdommer som revmatoid artritt (8) og muligens også på visse kreftsykdommer (9). Dessuten synes DHA å være en essensiell flerumettet fettsyre for fostre, premature og nyfødte, med effekt på vekst og modning av nervesystemet (10). I en studie publisert i 2003 hadde 10 ml tran til gravide fra uke 17 i svangerskapet en signifikant effekt på kognitiv funksjon (IQ) hos barna ved fire års alder, sammenliknet dobbeltblindt og randomisert med barna til kvinner som fikk 10 ml maisolje (11).
Inntaket av vitamin D i Norge er klart lavere enn anbefalt mengde for kvinner (12). Lavt inntak av vitamin D og begrenset soleksponering kan være noe av årsaken til at forekomsten av osteoporose er en av de høyeste i verden (13). Mangel på vitamin D i kosten er også assosiert med rakitt (engelsk syke) hos barn. Fet fisk, margarin, smør og melk av typen ekstra lett er de eneste norske matvarer som inneholder vesentlige mengder av vitamin D, utenom tran.
Innholdet av vitamin A i tran er redusert til ca. 25 % av tidligere nivå i løpet av de siste årene, som følge av mistanken om at høyt inntak er forbundet med osteoporose (14) og medfødte misdannelser. Gjennomsnittlig er inntaket av vitamin A høyere enn anbefalt dose i Norge, men ikke så høyt at man har funnet grunn til å fraråde bruk av tran (15).
Folsyre
Folsyre er et B-vitamin som er viktig for en rekke metyleringsreaksjoner i stoffskiftet (16). Det påvirker blant annet transkripsjon av gener og senker nivået av aminosyren homocystein i plasma. I to velkontrollerte intervensjonsstudier er det vist at gravide kan redusere risikoen for utvikling av ryggmargsbrokk hos fosteret dersom de tar tilskudd av folsyre de første månedene av svangerskapet (17, 18).
Dessuten er det en rekke epidemiologiske studier som tyder på at høyt innhold av folsyre i kosten, eller som tilskudd, kan hemme utvikling av hjerte- og karsykdommer (19), kreft (20 – 22) og andre misdannelser enn ryggmargsbrokk (23, 24), selv om dataene er noe sprikende (25). Det pågår flere intervensjonsstudier som vil gi svar på om folsyre har en plass også i forebyggingen av disse sykdommene.
Jern
Nyere data tyder på at tilskudd av jern kun skal brukes etter påvisning av lave jernlagre ved måling av ferritinnivået i serum (26). Tidligere tiders praksis med rutinemessig bruk av jerntilskudd til fertile kvinner er forbundet med økt risiko for brystkreft og hjerte- og karsykdom, sannsynligvis forklart ved økt oksidativt stress (27).
Kostfibrer
Kostfibrer er oligosakkarider fra plantenes cellevegger og kan deles inn i ulike typer, avhengig av kjemiske egenskaper og sammensetning. De vannløselige kostfibrene har en del fordeler fremfor andre kostfibrer ved at de reduserer risikoen for forstoppelse, har en lett kolesterolsenkende effekt, stabiliserer blodsukkernivået og minsker risikoen for utvikling av tarmkreft (28). Den beste måten å få i seg kostfibrer på via norsk kosthold er å spise grove kornprodukter. Det er vist at dette har positive effekter på aldersjustert dødelighet i Norge (29).
Plantesteroler
Det finnes overbevisende og omfattende dokumentasjon for at visse typer plantesteroler hemmer absorpsjonen av kolesterol i tynntarmen. Dette medfører at mengden kolesterol i avføringen øker, egensyntesen av kolesterol øker noe, men fremfor alt øker opptaket av LDL-kolesterol fra blod til lever via økt antall reseptorer for LDL. Dette prinsippet er utnyttet ved at man har blandet sitostanolester i margarin (Benecol, selges ikke i Norge) og har kunnet demonstrere en kolesterolsenkende effekt på 10 – 15 % ved bruk av vanlige mengder margarin i kostholdet (30).
Denne anvendelsen av plantesteroler i margarin er et eksempel på den flytende overgangen mellom kosttilskudd og funksjonell mat.
Potensielt gunstige kosttilskudd
Det finnes en del kosttilskudd som i fremtiden kan vise seg å ha gunstige helsemessige effekter (tab 1). Folsyre kan altså være gunstig ved hjerte- og karsykdommer, visse kreftformer og andre misdannelser enn nevralrørsdefekter, mens antioksidanter kan være lovende i kombinasjoner, men neppe som enkeltstoffer.
|
Tabell 1 Kosttilskudd med potensielt nye og gunstige helseeffekter
|
|
Preparat
|
Virkestoff
|
Tilstand
|
|
Folsyre
|
Folsyre
|
Hjerte- og karsykdommer
|
|
|
Kreft
|
|
|
|
|
Frukt/grønt
|
Antioksidanter (mange)
|
Hjerte- og karsykdommer
|
|
|
Kreft
|
|
|
Betennelsessykdommer
|
|
|
|
|
Modifiserte fettsyrer
|
Svovel-, nitrogen-, og oksygenmodifiserte fettsyrer
|
Hjerte- og karsykdommer
Kreft
|
|
|
|
|
Vitamin K
|
Vitamin K₁ eller K₂
|
Osteoporose
|
|
|
Hjerte- og karsykdommer
|
|
|
Nevrodegenerative sykdommer (Alzheimers sykdom, Parkinsons sykdom)
|
|
|
|
|
Kolin
|
Kolin
|
Nevrodegenerasjon
|
Introduksjon av svovel, nitrogen eller oksygen i en fettsyrekjede kan føre til endrede biologiske egenskaper og gunstige effekter på omsetningen av lipider og energi (31). Ulike derivater av vitamin K har et betydelig potensial i forebyggingen av beinskjørhet, idet det er vist at dette vitaminet fungerer som kofaktor ved karboksylering av osteokalsin, som er et viktig strukturprotein ved ossifikasjon (32).
Det er også mulig at forkalkningen av ateromatøse blodårer kan hemmes ved høy tilførsel av vitamin K, og at nevrodegenerative sykdommer også kan hemmes på denne måten (33). Kolin har interessante effekter på læringsprosesser hos gnagere og har et potensial i behandling og/eller forebygging av nevrodegenerative sykdommer (34).
Ingen av stoffene i tabell 1 har tilstrekkelig dokumenterte gunstige helsemessige effekter til at de kan anbefales brukt av friske individer i dag.
Konklusjon
Man bør altså spise sunt: bruke mer frukt og grønt, grove kornprodukter og fisk, redusere inntak av fete melkeprodukter og kjøttprodukter og spise mindre av søte og energirike matvarer. Man bør ikke bruke kosttilskudd med udokumentert effekt. Det er gunstig å ta tran (dette gjelder dem som ikke spiser mye fet fisk). Folsyre som kosttilskudd bør brukes hvis man kan bli gravid, og man bør fortsette med det i de tre første måneder av svangerskapet.
