Glykoproteiner kan brukes som markør for cirrhoseutvikling, men er antakelig ikke klinisk nyttig.
I en studie fra Belgia ble nivå av glykoproteiner i serum analysert hos pasienter med kronisk leversykdom og sammenliknet med kontrollpasienter (1). Serum fra 248 personer ble klassifisert i de fire gruppene frisk, ikke-cirrhotisk leversykdom, kompensert cirrhose og dekompensert cirrhose på bakgrunn av elektroforetisk separasjon og kvantitering av glykoproteiner.
Serum fra pasienter med dekompensert cirrhose ble plassert i riktig gruppe med 100 % sensitivitet og spesifisitet, mens pasienter med kompensert cirrhose ble identifisert med 79 % sensitivitet og 86 % spesifisitet.
– Levercirrhose opptrer ved kroniske inflammatoriske leversykdommer og defineres patologisk-anatomisk med fibrose og regenerasjonsknuter. Der man ikke kan fjerne årsaken til inflammasjonen, vil det som regel også være levercellenekrose, sier professor Helge Waldum ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim.
– Fibrosedanning og utvikling av regenerasjonsknuter skjer som en integrert del av betennelsesreaksjonen, og klassifikasjonen cirrhose eller ikke vil derfor i tidlige stadier bli relativt skjønnsmessig. Sammen med våre ordinære leverprøver og bildediagnostikk av lever og dens sirkulasjon (portahypertensjon) ved CT, er behovet for en test som artifisielt deler en kontinuerlig prosess i undergrupper, klinisk sett liten.
– Ovennevnte test (GlycoCirrhoTest) er i liten grad basert på kjente patofysiologiske aspekter. Det er grunn til større optimisme vedrørende tester basert på Itocellens funksjon siden denne cellen synes å være sentral i fibroseringen (2). Det synes på det nåværende tidspunkt å være liten grunn til å ta i bruk GlycoCirrhoTest i daglig klinisk arbeid, avslutter Waldum.
