Årsmøtet i Overlegeforeningen fastslo at det er viktig at leger ytrer seg i helsepolitiske spørsmål, og ikke blir kneblet av helseforetakenes ledelse.
Under årsmøtet i Norsk overlegeforening fremmet Per Egil Haavik et forslag om legers rett til å ytre seg i det offentlige rom. Haavik sa at han hadde en følelse av at helseforetakene ønsket å legge lokk på debatten om foretakenes virksomhet.
Både plikt og rett
– At det må kreves en rimelig grad av lojalitet fra dem som er tilknyttet sykehusenes øverste ledelse, er naturlig å forstå. Men mange føler at det arbeides for å tre denne «lojale taushet» lenger ned i systemet. Dette kan representere en fare både for pasientenes sikkerhet og rettigheter, og for åpenheten i den offentlige debatt, sa Haavik. Han fremmet derfor et forslag som årsmøtet sluttet seg til.
Haaviks anliggende var at den plikt og rett leger har til å gi uttrykk for sitt syn, må komme sterkere frem – både som medlemmer av Legeforeningen og som tillitsvalgte i saker av helsepolitisk karakter. Han så med uro på tendensen til at en del av helseforetakenes ledere og styrer, under dekke av lojalitetskrav overfor arbeidsgiver, ønsker å legge lokk på denne ytringsfriheten. – Vi kan ikke godta at legers muligheter for ytringer i den offentlige debatt, blir innskrenket, sa han.
Bjørnar Allgot
Kulturendring
Pasienten som kunde var tema for Overlegeforeningens vårkurs. Generalsekretær Bjørnar Allgot fra Norges Diabetesforbund sa at han inntok pasientperspektivet da han mente det har skjedd en kulturendring i helsebegrepet.
– I dag er det helsepolitikk å si at du selv har ansvar for ditt liv og din helse. Helsetjenester velges ut fra kvalitet, ikke ut fra mulighetene til å få behandling, sa Allgot, som mente at pasientene har fått mer makt og at brukerorganisasjonene har økt innflytelse.
– For pasienter med kroniske sykdommer er målet ikke å bli sykere. Kroniske sykdommer varer livet ut, og pasientene må lære å ta ansvaret og «behandle» seg selv. God helse skapes i rommet mellom den enkelte pasients kunnskap om egen helse, og den medisinske og teoretiske kunnskap som representanter for helsetjenesten har, sa han.
Direktør Leif Næss ved Omniaklinikken ASA tok deltakerne gjennom en presentasjon av privat og offentlig helsetilbud. Næss etterlyste bedre data som kunne sammenlikne statistikk mellom den offentlige og private delen av helsevesenet.
– For meg ser det ut til at en del private sykehus er mer kostnadseffektive i sin drift, enn de offentlige. Men vi trenger bedre data for å kunne foreta en reell sammenlikning, sa han.
Leif Næss
Velferdsstatens kronjuvel
Næss trodde også at en del av de beste legene fra de offentlige sykehusene søkte til de private, både av økonomiske og faglige årsaker.
– Jeg er talsmann for dem som direktør Næss kaller «de nest beste», de som ivaretar pasientene og som forblir i offentlig sektor, sa overlege Mads Gilbert ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) da han åpnet sitt innlegg. I presentasjonen visualiserte Gilbert sitt verdisyn om at mennesker betyr mer enn penger, at å arbeide i offentlig helsetjeneste er å arbeide med folk og i velferdsstatens kronjuvel: helsevesenet.
– Den akuttmedisinske omsorgskjeden er svært langstrakt og kostbar. Men desentralisert kompetanse og tilbud kan kompensere for avstand og tidstap, sa Gilbert.
– Pasienter er ikke kunder. Den som har størst behov, er ikke kunde. Noen må kunne tilby kvalitet til de mest hjelpeløse og minst betalingsdyktige. Det gjør det offentlige som tar akuttansvaret, de kompliserte tilfellene og komplikasjonene. Det er fundamentale forskjeller på kunnskap og ansvar mellom privat og offentlig helsevesen, sa han.
Mads Gilbert
