Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger (SOP) yter pensjoner av alle kategorier. De utgjør et supplement til pensjoner fra folketrygden og tjenestepensjonsordninger.
SOPs pensjonsytelser, som omfatter alders-, uføre-, ektefelle- og barnepensjoner er i prinsippet svært enkle idet det til enhver tid er et fast brutto pensjonsbeløp som gjelder. Dette sikrer likhet for ordningens medlemmer. Pensjonsnivået har frem til nå knyttet seg opp mot en lønnstrinnsreferanse i statens lønnsregulativ, men da dette ikke lenger er relevant, arbeides det for å finne et annet grunnlag for fastsettelse av pensjonsnivået. Etter samordning med pensjoner fra folketrygden og tjenestepensjonsordninger, fremkommer nettopensjonen fra SOP. Samordningen sikrer at det er ordningens målgruppe, privatpraktiserende leger, som i hovedsak oppnår pensjonsytelse. Offentlig ansatte har gjennom sine tjenestepensjoner som regel for store samordningsfradrag til at pensjon fra SOP blir aktuelt.
For å få fulle pensjonsytelser fra SOP kreves 35 års opptjeningstid. Dersom et medlem har mindre enn full opptjening, avkortes pensjonen med 1/35 for hvert år som mangler. For å få ett opptjeningsår kreves at man har drevet legevirksomhet i heldagsarbeid i Norge i minst seks måneder av året. Dersom man i et tidsrom bare har arbeidet deltid, vil ordningens styre avgjøre hvordan denne tiden skal regnes med som opptjeningstid. Tidsrom man ikke har drevet legevirksomhet pga. arbeidsuførhet eller svangerskap, regnes med som opptjeningstid. Ved dødsfall før pensjonsalder medregnes tiden frem til pensjonsalder ved beregning av ektefelle- og/eller barnepensjon.
SOP skiller seg fra andre pensjonsinstanser ved at ordningen ikke fører løpende oversikt over det enkelte medlems opptjening. Medlemmet, eventuelt medlemmets etterlatte, forventes å redegjøre for opptjeningstiden på det tidspunkt det søkes om pensjon. Medlemmene bør derfor selv holde regnskap over sitt yrkesforløp.
