Jeg har aldri hevdet, og langt mindre ment, at dr. Stockmann er passé, som Knut Arne Holtedahl kan gi inntrykk av (1). Tvert imot skrev jeg at «dr. Stockmann er en person som engasjerer også i dag» (2).
Men En folkefiende kan leses på mange måter, og det er god grunn til å spørre om dr. Stockmann er et godt forbilde for samfunnsmedisinsk arbeid i dag. Jeg kritiserer ikke dr. Stockmann fordi han hadde idealer eller var brysom. Dr. Snow var så definitivt heller ingen enkel person (3). Men det kan ikke være helt uten relevans at dr. Stockmanns store innsats ikke førte til noen endringer i byens vannforsyning. Holtedahl mener vel ikke at gode intensjoner er viktigere enn synlige resultater? Enten vi liker det eller ei – det er ofte høyst jordnære og iblant overraskende forhold som styrer praktiske beslutninger. En av grunnene til at En folkefiende oppføres relativt sjelden, er visstnok at folkemøtet i fjerde akt (som utgjør en begrenset del av fremføringen) krever svært mange (og kostbare) skuespillere. En pragmatisk måte å løse dette på er å engasjere og involvere publikum i selve spillet, slik bl.a. Stein Winge gjorde i sin oppsetning i Skien i fjor sommer.
Tenk om dr. Stockmann hadde klart å engasjere og involvere befolkningen på samme måte i sitt prosjekt. Og tenk om vi hadde klart å være like kreative og løsningsorienterte i dagens folkehelsearbeid.
