I Tidsskriftet nr. 7/2004 svarer Lasse Efskind (1) på mitt innlegg om røyking og legers verdighet (2) i samme nummer. Det er positivt å registrere at Efskind har sympati for alle dem som plages av passiv røyking, og at han er for at man slutter å røyke. Resten av hans tilsvar består av to hovedelementer: en «diagnose» av mitt «personlige problem» og argumenter som er ment å skulle begrunne hans lansering av et «antiautoritært forum» og røykerom på sykehus.
Mitt innlegg (2) var ikke skrevet for å få en diagnose, verken midlertidig eller endelig, av mine plager som følge av passiv røyking. De plagene er reelle for et stort antall mennesker og er naturligvis ikke begrenset til meg. En internasjonal oppsummering av forskningsresultater viser at passiv røyking kan forårsake dødelige hjertesykdommer, lungekreft, plager og infeksjoner i nese og mellomøre og irritasjon av slimhinner i øyne, nese og svelg. I tillegg skaper giftstoffene nye astmatikere og forverrer situasjonen for dem som har astma fra før. Miljøvernmyndighetene i California har beregnet at forurensning fra passiv røyking forårsaker mellom 40 000 og 60 000 dødsfall årlig i USA. Personlig har jeg ikke vært i et for sterilt miljø i oppveksten, snarere tvert imot.
Efskind bruker begreper som «livsnytelse», «personlig frihet», «livet skal også leves» og «selvråderett» (1). Dette er positive ord som er ment å skulle underbygge relevansen og holdbarheten i hans argumentasjon. Når konsekvensene av individuell livsnytelse, personlig frihet, selvråderett osv. fører til at andre må lide og dø altfor tidlig, da forstår de fleste fornuftige mennesker at Efskind kommer med hule argumenter. Jeg drister meg til en uanmodet diagnose: Jeg kjenner Efskind som en person med et årelangt antiautoritært følelsesmessig engasjement. Det får meg til å mistenke at det kan være sterke psykiske komponenter i hans iver etter å tillate røykeforurensning. I denne saken bør dokumenterte skadevirkninger være det viktigste. Det er kanskje på tide at den gamle aksjonisten også bruker sin tid som medmenneske og lege til å redde andre fra røykingens svøpe.
