Laparoskopisk teknikk ved operasjon av lyskebrokk gir oftere residiv og oftere komplikasjoner enn åpen teknikk.
Operasjon av lyskebrokk er en svært vanlig prosedyre, men det er usikkert hvilken operasjonsteknikk som er best. I en nylig publisert amerikansk multisenterstudie ble nesten 2 000 pasienter med lyskebrokk randomisert til enten laparoskopisk eller åpen operasjon (1). Innleggelse av nett ble brukt hos alle.
Residiv av herniet var hyppigere etter laparoskopi (10 %) enn etter åpen kirurgi (5 %). Det var flere peri- og postoperative komplikasjoner ved laparoskopi enn ved åpen kirurgi (39 % mot 33 %), men pasientene i laparoskopigruppen hadde noe mindre smerter i forbindelse med inngrepet enn de andre.
– Lyskebrokk er kanskje det hyppigst utførte generelle kirurgiske inngrep i den vestlige verden. Det er gjort ca. 6 000 inngrep hos personer over 14 år årlig i Norge de siste årene, sier Odd Mjåland ved Kirurgisk avdeling, Sykehuset i Vestfold.
– Åpne nettplastikker utføres oftest i lokalbedøvelse. Dette er den dominerende kirurgiske metoden i de fleste land. Imidlertid hevder mange at laparoskopiske operasjoner gir mindre langtidssmerte og av den grunn bør foretrekkes. Denne studien viser at læringskurven for laparoskopiske operasjoner er meget lang (ca. 250 inngrep) og at for selv erfarne laparoskopiske kirurger vil residivraten være nesten dobbelt så stor målt etter to år som ved de åpne operasjonene. Studien viser noe mindre umiddelbar postoperativ smerte og følgelig en noe raskere mobilisering ved laparoskopisk teknikk, men disse effektene er helt borte etter få uker. Det er derfor grunn til å fraråde bred anvendelse av kikkhullsteknikk ved kirurgisk behandling av lyskebrokk i Norge, sier Mjåland.