Kartleggingen av arvematerialet hos rotte vil få stor betydning i biomedisinsk forskning.
Foto SCANPIX/Knut M. Rekve
Siden begynnelsen av 1800-tallet er rotter blitt brukt som modell for å studere fysiologiske og patologiske prosesser hos mennesket. Overføringsverdien av observasjoner gjort i rottemodeller har tidvis vært usikker på grunn av manglende kunnskap om dyrenes genetikk.
Gjennom et stort internasjonalt samarbeid er nå arvematerialet til brun rotte blitt kartlagt (1). Dermed er genomet til tre pattedyr (menneske, mus og rotte) kjent. En foreløpig analyse av de tre genomene viser at over 90 % av genene i rotte og 80 % av genene i mus også finnes hos menneske.
Medikamenter blir ofte utprøvd i rottemodeller. For å kunne overføre resultatene fra slike studier til humanmedisinen er det viktig å kunne sammenlikne gener og mulige sykdomsassosierte mutasjoner og varianter på tvers av artene. I medisinske forsøk er det for eksempel observert at rotter omsetter toksiner og medikamenter hurtigere enn mennesker. Den foreløpige sammenstillingen av genomene antyder at dette sannsynligvis skyldes at rottegenomet inneholder langt flere gener i P-450-familien enn menneskegenomet.
Kartleggingen av rottegenomet gir oss ny innsikt i pattedyrevolusjonen. Rotte og mus skilte lag på et senere tidspunkt enn mennesket og gnagernes stamfar. Siden artene oppstod på forskjellig tid, kan evolusjonshastigheten hos artene vurderes ut fra forskjeller i enkeltbasesekvensen i DNA. Foreløpige analyser viser at rotte og mus gjennomgår langt raskere forandringer enn mennesket, sannsynligvis på grunn av kortere reproduksjonstid.
Publiseringen av rottens genom gir mulighet for identifisering og manipulering av metabolske prosesser i rottemodeller i langt høyere grad enn tidligere. I reaksjonsveier med analoge gener hos rotte og menneske vil rottestudier gi nøyaktigere informasjon om human fysiologi og patologi. En rekke nye rottemodeller vil sannsynligvis etableres i årene som kommer, basert på arbeidet som nå er publisert.
