En funksjonell variant av det immunmodulerende enzymet lymfoid tyrosinfosfatase er assosiert med type 1-diabetes.
Foto SCANPIX/Knut Snare
Type 1-diabetes oppstår ved en autoimmun destruksjon av insulinproduserende celler i pancreas via cytotoksiske T-celler. En rekke forskjellige proteiner modulerer T-cellenes reaksjonsevne. En tyrosinfosfatase (LSK) uttrykt i lymfocytter hemmer lymfocyttaktivering via binding til kinaseenzymet Csk.
I en studie fra California ble en enkeltnukleotidpolymorfi i genet som koder for LSK analysert hos 294 nordamerikanske pasienter med type 1-diabetes og 395 friske kontrollpersoner fra samme område (1). En variant av LSK-genet (C1858T) forekom signifikant oftere hos diabetikerne enn i kontrollgruppen (p < 0,001). Det samme ble funnet i et materiale fra Sardinia. Videre studier av genvarianten viste at den førte til aminosyreutbytting i genproduktet og redusert kompleksdanning med Csk.
– Dette er et meget interessant og overbevisende funn. Type 1-diabetes og andre autoimmune sykdommer skyldes en kombinasjon av disponerende gener og utløsende miljøfaktorer. Bortsett fra noen gener i HLA-komplekset, samt en genetisk variant knyttet til insulingenet og et gen som er involvert i T-celleaktivering, CTLA4, vet vi lite om hvilke andre gener som disponerer for type 1-diabetes, sier professor Erik Thorsby ved Immunologisk institutt, Rikshospitalet.
– Denne studien identifiserer et nytt disponerende gen for type 1-diabetes, og sannsynliggjør mekanismen. Det blir interessant å undersøke om denne genvarianten også disponerer for andre autoimmune sykdommer. Andre sykdomsdisponerende gener, forskjellige fra dem som koder for de klassiske HLA-klasse 1- og 2-molekylene, disponerer ofte for flere autoimmune sykdommer. Målet for slike studier er spesifikt å kunne hemme sykdom i å utvikle seg hos genetisk disponerte individer, avslutter Thorsby.
