Analyser av genekspresjon kan forutsi sykdomsforløp og gi ny kunnskap om patogenesen ved akutt myelogen leukemi.
Det er behov for bedre metoder for å fastslå hvilke pasienter med akutt myelogen leukemi som vil ha nytte av kraftig cellegiftbehandling og allogen stamcelletransplantasjon. Molekylærbiologiske studier har identifisert en rekke genmutasjoner som kan være årsak til utviklingen av denne sykdommen.
I en stor studie med 285 pasienter med akutt myelogen leukemi ble ekspresjonen av et stort antall gener i perifere leukocytter og/eller beinmarg undersøkt ved hjelp av avansert mikromatriseteknologi (1). Funnene ble så sammenholdt med sykdomsforløpet ved hjelp av omfattende statistikkprogrammer. Det ble påvist 16 distinkte genekspresjonsprofiler (clustere), hvorav flere var karakterisert av kjente kromosomlesjoner som t(8;21), t(15;17), inv(16) og abnormal onkogenekspresjon. Det var signifikante forskjeller i sykdomsforløpet mellom de fem mest vanlige genprofilene.
– Denne type undersøkelser kan føre til en bedre forståelse av de biologiske hendelser som ligger bak akutt myelogen leukemi, sier professor Jens Hammerstrøm ved St. Olavs Hospital.
– Identifikasjon av nye genprofiler, og ev. korrelasjon av disse med kjente kromosomlesjoner, gir opphav til nye hypoteser og forskningsmuligheter. En forståelse av hvordan kjente genskader leder til blokkert differensiering og økt selvfornyelse i leukemiske stamceller, begynner å avtegne seg. Håpet er at slike metoder kan bidra til å identifisere angrepspunkter for nye antileukemiske legemidler, sier Hammerstrøm.
