En undersøkelse i Oslo viser både underforbruk og overforbruk av statiner.
Behandling med statiner anbefales for personer med etablert aterosklerotisk sykdom eller multiple risikofaktorer for hjerte- og karsykdom. Til tross for økende bruk er det lite kunnskap om hvordan disse medikamentene brukes i praksis.
I Helseundersøkelsen i Oslo som ble gjennomført i 2000 – 01 (HUBRO), ble forbruk av statiner undersøkt i forhold til sykelighet, forbruk av helsetjenester, sosiodemografiske og livsstilsvariabler i tillegg til måling av biologiske markører for utvikling av hjerte- og karsykdom. Datamaterialet bestod av om lag 6 200 menn og 7 500 kvinner født i 1924/25, 1940/41 og 1955 (1).
Personer med kardiovaskulære lidelser eller diabetes er fremdeles underbehandlet med statiner, og kvinner i større grad enn menn. I denne gruppen nådde kun 61 % av menn og 40 % av kvinner kolesterolverdier < 5 mmol/l. Bruk av andre forebyggende medikamenter (acetylsalisylsyre og medikamenter mot høyt blodtrykk), familiehistorie for koronarsykdom og nylig kontakt med fastlege var de viktigste faktorer assosiert med bruk av statiner både som primær- og sekundærprofylakse.
Blant «friske» personer uten kardiovaskulære lidelser eller diabetes, økte forbruk av statiner fra 1 % blant kvinner og 3 % blant menn ved 40 – 45 års alder, til 7 % blant kvinner og 8 % blant menn ved alder 60 år og til 12 % blant kvinner og 9 % blant menn ved alder 75 år. Over en femdel av 60-årige menn som ikke tok statiner, hadde en tiårs Framingham risikoskåre på > 20 %, mens kun < 2 % av 60-årige kvinner hadde en risikoskåre på > 20 %.
Resultatene tyder på at eldre kvinner overbehandles med statiner sammenliknet med menn, i forhold til kvinners lavere risikoskåre for utvikling av koronar hjertesykdom.
