– Sykehusreformen er først og fremst en organisasjons- og ansvars-reform.
Det sa Anne Kari Lande Hasle, departementsråd i Helsedepartementet, under spesialitetsrådets årlige seminar om spesialistutdanningen i mai.
Anne Kari Lande Hasle
De regionale helseforetakene har totalansvar for spesialisthelsetjenester i sin region. Dette innebærer at de må ha en bevissthet på å sikre det nødvendige antall spesialister for de oppgavene som skal løses for regionens innbyggere. Og det innebærer at helseforetakene må ha et bevisst forhold til hvorledes spesialistutdanningen av leger skjer, sa hun.
– Det gjenstår imidlertid fortsatt mye arbeid før både organisering og faglig nivå er på det forventede nivå, sa Lande Hasle og la til at foretaksorganisering av spesialisthelsetjenesten også har konsekvenser for førstelinjetjenesten. Dette utredes nå av det såkalte Wisløff-utvalget. Lande Hasle understreket dessuten at det er departementets klare mål å styrke forskningen i helseforetakene og at Helsedepartementet i 2004 har etablert et nytt nasjonalt måle- og finansieringssystem for slik forskning.
Uten belønningssystem
– Det har vært relativt greit å få forståelse for forskning og utvikling i helseforetakstyrene, men når det gjelder utdanning har det vært mye vanskeligere, sa Kåre Løvstakken, ansatterepresentant i styret i Helse Øst. – Noe av det som hjalp godt, var helseministerens styringsdokument som gir de regionale foretakene beskjed om at dette er en oppgave de skal løse. Vi skal fortsette å utdanne, og jeg tolker det slik at vi skal utdanne minst med samme kvalitet og kvantitet som vi gjør i dag, sa Løvstakken. – Av de tjenestene foretakene skal levere, er forskning og utdanning ting som skal leveres på lik linje med pasientbehandling. Problemet er imidlertid at det ikke hjelper så mye å lage disse avtalene, dersom man ikke kan gjøre noe i forhold til å måle utdanning. Vi har heller ikke noen system for å belønne eller ikke belønne utdanning. Det et er derfor svært viktig å få til en kobling mellom utdanning og økonomi, sa Løvstakken. – Dersom det ikke er en sammenheng mellom de politiske ambisjonene og de økonomiske incentiv, så får vi det ikke til, understreket han.
Kåre Løvstakken
Spesialistutdanning i privat praksis
Professor Svein Ivar Mellgren har ledet et utvalg som foreslår at spesialister i privat praksis skal kunne delta i utdanning av både medisinstudenter og leger under spesialisering. Utvalgets mandat var å legge premisser for samarbeid mellom privat praksis og sykehusavdeling, med henblikk på at leger under spesialisering kan gjennomføre deler av utdanningen i en privat praksis. Spesialiteter som er vurdert som spesielt egnet er gynekologi, psykiatri, øre-nese-hals-sykdommer og øyesykdommer.
Svein Ivar Mellgren
Utvalget fokuserer på premisser for godkjenning av tjeneste, aktuelle spesialiteter og ikke minst økonomi, og er kommet frem til at man må åpne for å utnytte dette læringsmiljøet som et supplement til sykehustjeneste. Grunnen til dette er at en god del av aktiviteten i sykehusene er flyttet ut til spesialistpraksis og private sykehus. Utvalget har kun konsentrert seg om spesialistutdanningen.
Sentralstyret gav i mars 2004 tilslutning til utvalgets innstilling, og Legeforeningen sendte deretter et brev til Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling med anmodning om støtte til det skisserte opplegget.
Les hele referatet fra spesialitetsrådets samling på nett: www.legeforeningen.no/
index.gan?id=8546
