Old Drupal 7 Site

Søvnighet ved dødsfall blant bilførere

Bjørn Bjorvatn Om forfatteren
Artikkel

Trine Brevig og medarbeidere tar i Tidsskriftet nr. 7/2004 opp et viktig og interessant tema (1). Forfatterne har studert obduksjonsrapportene til 167 bilførere som omkom i trafikken. Konklusjonen er at bilførere som får dødelige skader i trafikalt uforklarlige ulykker, sjelden har tegn til sykdom som årsak til ulykken. Forfatterne angir at en større andel av trafikkulykkene med dødelige skader hos bilfører skyldes rusmidler og muligens også selvmord. Det forelå imidlertid ingen sikker indikasjon på selvmord, for eksempel avskjedsbrev, for noen av ulykkestilfellene. Artikkelen er spennende. Jeg tviler ikke på hovedfunnene, men vil gjerne trekke frem en annen sannsynlig årsak som ikke ble omtalt.

En rekke nyere studier peker på søvnighet under bilkjøring som en viktig årsak til trafikkulykker (2). 29 – 55 % av bilførere rapporterte søvnighet under kjøring, 11 – 31 % rapporterte å ha sovnet bak rattet og 4 – 12 % rapporterte å ha vært involvert i en trafikkulykke pga. søvnighet. Nyere data kan tyde på at søvnighet kanskje spiller en rolle i rundt 20 % av alle trafikkulykker (2). Dette er skremmende tall. Jeg tror mange av oss har opplevd å kjempe mot søvnen under bilkjøring.

Søvnighet på dagtid kan skyldes flere faktorer. Søvnproblemer er svært prevalent i befolkningen og kan gi økt søvnighet på dagtid og dermed fare for trafikkulykker. Adekvat behandling av søvnlidelsen vil ventelig redusere søvnigheten på dagtid. Nattarbeid forstyrrer døgnrytmen, og mange skiftarbeidere klager over søvnproblemer og tretthet. Noen mennesker sover mindre enn de trenger, uten at dette skyldes sykdom eller skiftarbeid. Enkelte ser på søvn som et nødvendig onde og prøver å unngå å bruke for mye tid på å sove. Det er gjort flere studier på prestasjonsevne etter langvarig våkenhet. Disse viser at kjøreevnen etter 17 timer med kontinuerlig våkenhet tilsvarer kjøreevnen ved en promille på 0,5 (2, 3). Etter 21 timer med kontinuerlig våkenhet er kjøreevnen tilsvarende en promille på 0,8 (3). Dette understreker at søvn er viktig for normalt funksjonsnivå. Søvnrelaterte trafikkulykker skjer i hovedsak om natten mellom kl 03 og 05, og på ettermiddagen mellom kl 14 og 16 (2). Dette skyldes sannsynligvis at søvnigheten er avhengig av døgnrytmen (4). Av denne grunn kunne det være interessant om Brevig og medarbeidere så nærmere på når på døgnet ulykkene skjedde.

Anbefalte artikler