Hovedutdanningen i klinisk farmakologi foregår i dag på laboratoriet. Mye av denne utdanningstiden brukes på analyserepertoar, analysemetoder, bruk av og rådgivning om laboratorieanalyser og forskning. Sideutdanning er som regel tjeneste som vanlig assistentlege i 6 – 12 måneder ved relevant klinisk sykehusavdeling.
Etter å ha gjennomført denne spesialistutdanningen setter jeg spørsmålstegn ved om sideutdanningen er relevant for spesialiteten klinisk farmakologi. Er slik tjeneste rasjonell bruk av en utdanningskandidat i klinisk farmakologi? Klinisk farmakologi og de kliniske fagene trenger utdanningskandidater som har tid og kunnskap til å se på klinisk-farmakologiske problemstillinger ved den kliniske avdelingen de er knyttet til. Ved kliniske avdelinger, spesielt i indremedisin, geriatri, onkologi, psykiatri og pediatri, er det mange slike problemstillinger som i dag delvis overses fordi det ikke er noen som har til oppgave å løse dem. Eksempler er riktig valg og bruk av legemidler, interaksjoner ved polyfarmasi, mulige bivirkninger, betydning av sykdom og alder ved valg og bruk av legemidler og bruk av legemiddelanalyser. I tillegg kommer avdelingenes bruk av legemiddelstatistikk, valg av regimer for behandling, legemiddelregning og ikke minst avdelingens rutiner for kurve- og journalføring av legemidler.
Jeg mener kliniske avdelinger trenger klinisk farmakologisk kunnskap på mange av disse områdene. De kliniske farmasøyter har skjønt at det er mange arbeidsoppgaver innen farmakologi ved kliniske avdelinger. Når skal vi kliniske farmakologer innse dette? Hva skal vi gjøre med det? Kan en mer målrettet klinisk utdanning for utdanningskandidater i klinisk farmakologi være svaret?
Jeg mener sideutdanningen slik den er i dag bør sløyfes. I stedet foreslår jeg klinisk farmakologisk konsulenttjeneste ved kliniske sykehusavdeling av ett års varighet under selve hovedutdanningen. Arbeidsoppgavene må være på den kliniske avdelingen, men organisert og finansiert av avdeling/seksjon for klinisk farmakologi. Konkrete arbeidsoppgaver må være definert på forhånd. Kandidaten skal kun arbeide med klinisk farmakologiske problemstillinger i denne tiden. Ved å la utdanningskandidatene arbeide som konsulenter, vil kommunikasjonslinjene mellom aktuelle kliniske avdelinger og de klinisk farmakologiske avdelinger bli mye bedre enn i dag. Et klinisk år med fokus på å skaffe seg klinisk farmakologisk kunnskap bør være relevant utdanning for utdanningskandidater i klinisk farmakologi og for de kliniske avdelinger.
