Det er gjennomført få epidemiologiske studier av legemiddelbivirkninger hos norske pasienter. I dette doktorgradsarbeidet er forekomst av legemiddelbivirkninger studert i ulike pasientpopulasjoner – totalt inngår 2 700 pasienter. Den viktigste populasjonen representerer et to års materiale hvor forekomst av legemiddelrelaterte dødsfall er studert i en indremedisinsk avdeling. Videre inngår det en systematisk kartlegging av bivirkninger hos barn innlagt i sykehus og en studie over uønskede hendelser hos pasienter som har fått prehospital antidotbehandling (nalokson) etter opiatoverdoser. Alle studiene er prospektive observasjonsstudier.
Insidensen av legemiddelrelaterte dødsfall ble funnet å være 9,5 per 1 000 innlagte pasienter. Legemiddelbruk ble vurdert å ha betydning for 18 % av dødsfallene, å være direkte årsak til dødsfall i 48 % av disse tilfellene og medvirkende i 52 %. Antiastmatika (26/133), kardiovaskulære (30/133) og antitrombotiske legemidler (31/133) var oftest involvert. I 50 % av tilfellene ble varierende grad av feilbehandling identifisert, særlig knyttet til feiltolkninger av akutte medisinske tilstander, som bidrog til gal diagnose og valg av feil medikament. Overdosering ble funnet i 18 % av de legemiddelrelaterte dødsfallene. Det tyder på at alvorlige interaksjoner blir oversett og på at bruken av legemiddelanalyser er mangelfull. Resultatene tyder på at insidensen av legemiddelrelaterte dødsfall kan reduseres ved at man i større grad setter søkelyset på rett diagnose, rett legemiddel, rett dose og interaksjonsproblematikk.
Legemiddelbivirkninger ble funnet hos 28 % av barn innlagt i sykehus; 7 % hadde bivirkninger ved innleggelse, 18 % under innleggelsen og 9 % etter utskrivning. Bivirkninger ble hyppigst sett hos barn som fikk cytostatika (100 %), antiinfektiva (19 %) og antiastmatika (15 %). De vanligste bivirkningene var reaksjoner fra sentralnervesystemet, gastrointestinale reaksjoner og hudreaksjoner. 19 % av reaksjonene var alvorlige. Sentralnervøse reaksjoner forekom hyppigere enn forventet.
Uønskede hendelser ble observert i 45 % av overdoseepisodene. De fleste kunne relateres til reversering av opiateffekten (65 %) og hypoksi (25 %), men kunne også skyldes effekt av andre stoffer inntatt samtidig med opiater. Hendelsene var overveiende lite alvorlige og prehospital antidotadministrasjon synes å være en sikker og effektiv behandling av opiatoverdoser.
Studiene tyder på at uønskede legemiddelrelaterte hendelser forekommer hyppig og at de ofte ikke blir identifisert som sådanne. For å håndtere slike hendelser mest mulig adekvat, er det behov for metoder som kan bidra til økt grad av identifisering. En slik metode, basert på screening av rutinemessige blodprøver, ble testet. Positiv prediktiv verdi var lav (0,17), men erfaring fra andre land viser at metoden kan effektiviseres ved bruk av elektronisk pasientjournal, inklusive elektronisk forskrivning av legemidler.
Avhandlingens tittel
Investigation of adverse drug events in different patient populations
Utgår fra
Klinisk kjemisk avdeling
Ullevål universitetssykehus
og
Medisinsk avdeling
Akershus universitetssykehus
Disputas (dr.philos.) 26.3. 2004
Universitetet i Oslo