Biventrikulær pacing og implantering av defibrillator reduserer dødeligheten hos pasienter med langtkommen hjertesvikt og asynkron ventrikkelkontraksjon.
Noen pasienter med kronisk hjertesvikt har forlenget QRS-intervall, noe som gir asynkron kontraksjon av venstre ventrikkel. Bruk av biventrikulær pacing med eller uten innlagt defibrillator har vist gode resultater.
1 520 pasienter med langtkommen hjertesvikt (NYHA-klasse III eller IV) og forlenget QRS-intervall ble randomisert i tre grupper som fikk optimal farmakologisk behandling alene eller kombinert med resynkroniseringsterapi med pacemaker eller pacemaker og defibrillator (1).
I løpet av oppfølgingsperioden hadde pasienter i de to siste gruppene nedsatt risiko for død eller ny sykehusinnleggelse (hasardratio 0,81 og 0,81; p = 0,014 og 0,01). Begge gruppene hadde lavere dødelighet enn gruppen som bare fikk medikamentell behandling, særlig gruppen med defibrillator (henholdsvis 24 % og 36 % reduksjon; p = 0,059 og p = 0,003).
– Denne store studien, kalt COMPANION-studien, er den første der man har brukt mortalitet og morbiditet som primære endepunkter etter kardial resynkroniseringsterapi, sier overlege Erik Kongsgård ved Hjertemedisinsk avdeling, Rikshospitalet.
– Metoden, som nylig er beskrevet i Tidsskriftet (2), kan representere et betydelig fremskritt, men er kostbar, krever systematisk oppfølging av tverrfaglig ekspertise og er ikke uten risiko. Behandlingen utføres på noen få norske sykehus og er bare aktuell etter grundig utredning og for selekterte pasienter, sier Kongsgård.
