Et flertall på Stortinget ønsker ikke at fastleger skal kunne tilby rusmiddelmisbrukere legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Legeforeningen får dermed støtte for sitt syn.
Før evalueringen av de regionale LAR-sentrene er klar, blir det ingen endringer i regelverket. Illustrasjonsfoto
Bakgrunnen for saken er et privat forslag (Dokument 8-forslag) fra Arbeiderpartiets Bjarne Håkon Hanssen og Fremskrittspartiets John I. Alvheim, om at det blir lagt til rette for at fastlegene kan tilby legemiddelassistert rehabilitering (1 ). Forslaget falt – 38 stemte for, 62 mot – da Stortinget behandlet saken 9. juni.
Kvalitativt best behandling
Med vedtaket understreker stortingspolitikerne fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti at de regionale LAR-sentrene fortsatt skal utgjøre basis i legemiddelassistert rehabilitering hvor medikamentell behandling blir kombinert med helhetlige psykososiale tiltak. De regionale sentrene har bygd opp omfattende kompetanse gjennom mange år. For å sikre at rusmiddelmisbrukere får den beste behandlingen, må ansvaret for behandlingen ligge i sentrene knyttet til spesialisthelsetjenesten, fremholdt stortingsflertallet. Flere representanter viste til Legeforeningens bekymring om at rusomsorgen kan bli satt 20 – 30 år tilbake i tid, dersom fastleger skal få rett til å godkjenne pasienter for denne type behandling (2 ).
Ikke fullverdige pasienter?
Forslagsstillerne hevdet at tunge rusmiddelmisbrukere kan få fullverdig behandling hos fastlegen. De mener at dagens organisering av legemiddelassistert rehabilitering fratar fastleger mulighet for å gi livreddende og effektiv behandling.
– Opiatmisbrukere som ønsker behandling må få det, slik alle andre får behandling for sine lidelser. At fastleger kan tilby legemiddelassistert rehabilitering, innebærer ingen liberalisering. Det er ikke snakk om å endre vilkår for legemiddelassistert rehabilitering eller å gå vekk fra å gi pasientene et fullverdig, helhetlig tilbud. Med basis i fastlegeordningen og individuell plan, vil fastlegen i fremtiden være i stand til å ta del i dette krevende pasientarbeidet, mente Bjarne Håkon Hanssen.
John Alvheim hevdet at de regionale sentrene er en fordyrende, byråkratisk propp i systemet. For ham var det uforståelig at Legeforeningen går imot at fastleger skal tilby legemiddelassistert rehabilitering.
– Man kan ikke avvise en listepasient fordi vedkommende er narkoman. Det ligger en holdning i dette om at narkomane ikke er fullverdige pasienter, sa Alvheim fra talerstolen.
Støtter Legeforeningen
I Legeforeningen er man godt fornøyd med å ha fått gjennomslag for sine betenkeligheter ved å la fastleger tilby legemiddelassistert behandling.
– Jeg er glad for at det legges til rette for at rusmiddelmisbrukere skal få den behandlingen vi kjenner som den beste; den som ikke bare handler om legemidler, men også innbefatter et sosialpsykologisk opplegg rundt den enkelte pasient, kommenterer president Hans Kristian Bakke.
Kapasiteten må økes
Stortingsrepresentantene er samlet i synet på at de forhold som tilbys tunge sprøytenarkomane, er uverdige og uholdbare. Omkring 7 000 personer har behov for behandling, mens bare vel 2 400 har et tilbud i dag. Ca. 550 som tilfredsstiller kravene til slik behandling, står på venteliste. Stortinget stod derfor samlet bak kravet om at regjeringen i statsbudsjettet for 2005 må legge frem en plan for å øke kapasiteten ved LAR-sentrene.
Sosial- og helsedirektoratet gjennomfører en evaluering av de regionale LAR-sentrene som skal foreligge i november 2004. Eventuelle endringer i regelverket for legemiddelassistert rehabilitering ligger i bero inntil evalueringen er klar.
