I en leder i Tidsskriftet nr. 5/2004 omtaler Arnt Fiane egenkontroll av warfarinbehandling (1). Flere studier og klinisk erfaring har vist at egenkontroll kan øke tiden pasientene er i terapiområdet og redusere risikoen for komplikasjoner (tromboemboliske eller blødninger) (2 – 4).
Fiane er åpenbart ikke kjent med norsk antikoagulasjonsmiljø og at man også i Norge har arbeidet med denne problemstillingen i flere år. Allerede i 1999 etablerte både hematologisk og hjertemedisinsk poliklinikk ved Ullevål universitetssykehus egne opplæringsprogrammer med tanke på egenkontroll av pasienter som fikk langvarig warfarinbehandling, men intet trygdekontor ville innvilge refusjon av utgifter til apparat og teststrimler. Hos ansvarlige myndigheter, den gang Rikstrygdeverket, var begrunnelsen at saken var til utredning. Vi har på flere tidspunkter vært i kontakt med ansvarlige myndigheter, men det er fortsatt ikke kommet noen refusjonsordning – fem år etter at vi startet våre opplegg. Kun enkeltpasienter har så langt ønsket å betale utgiftene selv (ca. 6 000 kroner til innkjøp av apparat og 1 000 – 2 000 kroner per år for teststrimler). I Norge er det totalt ca. 60 pasienter som selv monitorerer behandlingen, som etter vårt skjønn er svært kostnadseffektiv (for eksempel møter fire pasienter til kontroll ved Hematologisk poliklinikk én gang per år for resepter og kontroll av apparat).
Vi støtter derfor fullt ut at det nå må etableres en refusjonsordning for denne type behandling. Saken belyser igjen norske myndigheters meget restriktive holdning til nye behandlingsopplegg som for lengst er tatt i bruk i land vi pleier å sammenlikne oss med (5, 6). Det finnes allerede undervisningsopplegg som er enkle å implementere.
Når det gjelder optimalt antikoagulasjonsnivå, er angitte terapigrenser riktige for kunstige hjerteventiler, dvs. et INR-mål på 2,5 for lavtrombogene ventiler og 3,0 for høytrombogene ventiler, men pasienter med atrieflimmer bør normalt sikte mot en INR-verdi på 2,5. Ved INR-mål på 2,0 vil mange pasienter periodisk svinge under 1,8 og bli utsatt for tromboemboliske komplikasjoner (7).
