Iver Mysterud & Dag Viljen Poleszynski drøftet i Tidsskriftet nr. 9/2004 blant annet kornprodukters betydning for human helse (1). Forfatterne begår etter min mening en feil når de lister opp mulige negative følger av inntak av kornprodukter uten å nevne at et høyt inntak av grove kornprodukter i store epidemiologiske studier er sterkt forbundet med redusert risiko for en rekke alvorlige sykdommer (2, 3). Artikkelen er derfor ensidig negativ og ubalansert.
I flere kulturer er inntaket av brød svært høyt samtidig som helsetilstanden er meget god. Et slikt eksempel er den klassiske middelhavsdietten, representert ved den kretiske varianten. Det er sterke holdepunkter for å tro at den ekstremt lave forekomsten av koronar hjertesykdom på Kreta skyldes et svært sunt kosthold med mye umettet fett (olivenolje og fett fra planter og snegler), frukt, grønt og grove kornprodukter.
Kretiske menn spiste i 1960 i gjennomsnitt 380 g brød per dag (tilsvarende ti brødskiver), i 1988 var inntaket sunket til 115 g (tilsvarende tre brødskiver). I 1960 spiste kretiske menn i gjennomsnitt 35 g kjøtt per dag, i 1988 91 g per dag (4). Samtidig med denne kostendringen (i retning av steinalderdietten) har det vært en sterk økning i forekomsten av hjerte- og karsykdommer på Kreta (5). Assosiasjonen er ikke nødvendigvis kausal, men den er interessant.
Norske ernæringsmyndigheter har i årevis anbefalt daglig inntak av grove kornprodukter. Dette rådet samsvarer godt med den «nye» kostholdspyramiden som er utviklet av Walter Willett og medarbeidere ved Harvard-universitetet, der inntak av grove kornprodukter til de fleste måltider utgjør en viktig del av selve basisen i pyramiden (6).
